Darwin eller Gud

–  INNLEDNING

–  I  KORTHET

–  EVOLUSJONSTEORIEN  av  DARWIN

   –  Darwin

   –  Mutasjoner

   –  Evolusjon

   –  Mikro- og makro-evolusjon

   –  Genetisk grunnlag for evolusjon

–  LIVETS OPPRINNELSE

   –  Cellen

   –  Den første levende celle

   –  DNA-et

   –  Ikke-reduserbar kompleksitet eller komplekse organer

   –  Menneskehjernen

   –  Utviklingen av et embryo i kvinnens mage

–  MENNESKET

–  OPPSUMMERING

–  SANNSYNLIGHETSBEREGNING

–  VITENSKAPEN OM SKAPELSEN

–  HVORFOR ??

–  OM OSS

–  KILDER

 

                                                                             o  0  o

 

INNLEDNING

Det finnes 3 hovedspørsmål i livet :

–  Jordens tilblivelse

–  Livets opprinnelse  og

–  Artenes utvikling

Det er pr. idag bare 2 hovedteorier som prøver å besvare disse spørsmålene :

–  Darwins evolusjonslære og

–  Guds skaperverk.

Og tilhengerne av disse to alternativene skiller seg fra hverandre ut fra om de tror på en allmektig og skapende Gud eller ikke.

Før Darwin utviklet «Evolusjonslæren» fantes det ingen andre alternativer, selvom man i løpet av tiden hadde vært innom forskjellige muligheter, og man trodde derfor at det fantes en Gud som hadde skapt alt.

Men etter som menneskene i de foregående århundredene fant opp det ene etter det andre og fant svarene på mange spørsmål som de ikke kjente svarene på tidligere, ble lengselen etter å finne svar på livets viktigste spørsmål sterkere.

Og da Darwin lanserte sin «evolusjonsteori» var dette et «mulig» svar på noe som hele menneskeheten hadde ønsket  å finne løsningen på over lang tid.

Et rasjonelt svar var i den andre halvdel av det nittende århundret mye mer «populært» enn de «religiøse» svarene man hadde fra tidligere.

Derfor ble Darwins nye lære tatt imot med begge hender og ble til den anerkjente løsningen på livets spørsmål til tross for at det ikke fantes gode nok beviser for hans teori og han heller ikke kunne svare på hovedspørsmålet : Hvor kommer livet fra ?

Hans tanker og mulige løsninger ble snart allemanseie og det gikk ikke mange år før disse ble godtatt som «løsningen» av både universiteter og skolevesenet over hele verden.

I dag er det bare de «troende» som holder seg til Guds skapelsesberetning, mens hele den sekulariserte verden er blitt «darwinister».

Vi trenger en endelig avklaring, da disse spørsmål er så grunnleggende og griper inn i nærmest alle fasetter av livet.

I  KORTHET

I 1953 oppdaget Francis Crick og James Watson  DNA-molekylet, som finnes i  hver levende celle, og som inneholder all informasjon som er nødvendig for å danne alle kroppens celler og organer og for å instruere og regulere alle kroppens funksjoner.

DNA i en enkelt celle hos mennesket er en streng på ca. 1,8 meter. Denne strengen er i kroppen vår komprimert slik at den rommes i en cellekjerne som er mindre enn én hundredels millimeter i diameter. DNA-tråden nøstes opp på en spesiell måte som gjør dette mulig.

All informasjon som finnes i et enkelt DNA-molekyl ville svare til en bokstabel på flere kilometer.

Moderne mikrobiologi og nanoteknologi har funnet frem til hvordan en celle er oppbygget og fungerer, og hvordan den deler seg.

En menneskecelle er ikke større enn at det går omtrent 100 av dem på denne prikken over i-en.Den syder av liv og inneholder et omfattende nettverk av innbyrdes avhengige samlebånd som hver består av et sett av omfangsrike proteinfabrikker.

Sannsynligheten for at en slik celle, som inneholder et DNA-molekyl, kan ha blitt til helt tilfeldig av seg selv, uten mål og mening, er ved hjelp av   «sannsynlighetsberegningen» beregnet til 1 av 1040.000. Det vil si en 1 med 40.000 nuller bak.

( Se  Sannsynlighetsberegningen bak i boken ). 1 av 1050 regnes som umulig og dermed er det klart at en celle med et DNA-molekyl ikke kan ha blitt til av seg selv. Den må ha blitt skapt av en høyere intelligens.

Og hvordan har den begynt å leve ?

– Og hvordan har den fått evnen til å dele seg ?

DARWIN

Darwins «evolusjonslære», som er beskrevet i hans bok «Om artenes opprinnelse»  ( «On the Origin of Species» ) fra 1859, beskriver utviklingen av plantene, samtlige dyr og mennesket fra en lavere form av liv, ved hjelp av naturlig utvalg  eller naturlig seleksjon  ( «struggle for life»  and  «revival of the fittest» ) og mutasjoner.

Hans teori var et resultat av en sjøreise med «Beagle» til Galapagos-øyene i Stillehavet, hvor han la merke til at visse fuglearter, en slags finker, forandret seg og tilpasset seg fysisk til forskjellige omstendigheter og omgivelser.

Dog trodde han at det opprinnelig var bare én eller noen få «urformer» av levende organismer som var skapt av Gud, og som utviklet seg videre til det vi kan se på jorden idag av planter, dyr og mennesker.

Han skrev bl.a. : «Det er en storhet i denne anskuelse, at livet i all sin prakt opprinnelig er «innblest» av Skaperen i noen få former eller bare én ….»

Han bruker utvilsomt det bibelske uttrykket fra 1. Mosebok.

Neo-darwinisme.

Dette er betegnelsen på den nyere form av darwinisme eller evolusjonslære hvor mutasjoner, genetisk drift og naturlig seleksjon tillegges evne til å forklare alle aspekter ved livet.

Tilhengerne går mye lengre enn Darwin, og påstår at «den første levende celle» oppstod i en «ursuppe» av materier og kjemiske grunnstoffer, under helt spesielle omstendigheter.

Fra den første levende celle utviklet  så alle andre levende organismer seg i løpet av en periode på 4,5 milliarder år, helt tilfeldig og uten plan, styring eller mening.

Evolusjonslæren hevder at den første levende cellen hadde evnen til å formere seg og utvikle seg til alle de typer celler som en organisme består av.

Videre mener tilhengerne at arter kan gi opphav til helt andre arter, for eksempel at fisk kan utvikle seg til krypdyr.

SAMMENDRAG :

–  Darwin trodde på en Skaper som hadde skapt  livet.

–  Neo-darwinismen fjernet Gud,  og sier at livet må ha oppstått av seg selv.

MUTASJONER

Mutasjoner skyldes feil som oppstår når celler deler seg. Det finnes imidlertid system i cellene som reparerer de fleste feilene, men ikke alle mutasjoner blir reparert og disse blir værende i individet.

Mest alvorlig er det når mutasjoner skjer i kjønnscellene, for de blir overført til neste generasjon.

De aller fleste mutasjoner er skadelige og forårsaker blant annet mange sykdommer. Det er faktisk sjelden at det skjer positive mutasjoner.

I følge Sandford (2005) utgjør positive mutasjoner et sted mellom 1 av 1000 til 1 av en million.

I en litteraturstudie fant Bergman (2004) opplysninger om 453.732 mutasjoner, og av disse var 186 karakterisert som «beneficial», det vil si at det var én positiv mutasjon pr. 2500 negative eller mutasjoner uten effekt.

Mutasjoner kan skape ny genetisk variasjon, men siden frekvensen av gener med negativ effekt er mye høyere enn de med positiv, blir den totale effekten negativ.

(ifølge Prof. em. Trygve Gjedrem).

Biokjemiker Dr. Lee Spetner fra John Hopkins University i USA, har uttalt  :

« Alle punktmutasjoner som er studert på molekylært nivå, viser seg å redusere den genetiske informasjon og ikke øke den».

SAMMENDRAG :

–  Mutasjoner skyldes feil som oppstår når celler deler seg.

–  De aller fleste mutasjoner er skadelige.

–  Det er meget sjelden at det skjer positive mutasjoner, færre enn 1 av 1000.

EVOLUSJON

Det sentrale i evolusjonsteorien er at det er kamp for tilværelsen eller for å overleve. «Struggle for life and revival of the fittest». Det fører til at den sterke overlever og reproduserer, mens den svake bukker under.

Det skjer således en seleksjon som etter hvert fører til dannelse av stammer og videre til nye arter. Det genetiske grunnlaget for denne utviklingen er seleksjon og mutasjoner.

Siden disse prosessene antas å ta meget lang tid, tillegges tidsfaktoren svært stor betydning i evolusjonsteorien. Derfor hevdes det at det har vært flere milliarder år til disposisjon. (  Prof. em. Trygve Gjedrem ca. 2000 ).

Evolusjon handler om en varig og arvelig endring av en organisme.

Hvis du styrketrener, så er endringene i dine muskler ikke varige, for de faller tilbake til normalen i det øyeblikket du slutter å trene. Heller ikke i arvelig forstand har vi med varige endringer å gjøre, for dine barn får ingen glede av dem.

Smedens barn blir ikke født med større muskler enn skredderens barn.

Hvis du derimot blir solbrent, vil solen ødelegge din DNA i huden, og det er en varig endring, i hvert fall i de tilfeller hvor skaden ikke kan repareres av cellene. Til gjengjeld er skaden ikke arvelig, for her er endringene ikke skjedd i dine kjønnceller.

Skjer det skader på sæd- eller eggcellene ( f.eks. ved skadelig stråling), kan skaden gis videre til dine barn – det er evolusjon.

( Origo  Temanummer 2012 ).

Evolusjonen som et faktum er selve ryggraden i biologien , og biologien er på denne måten i den merkelige situasjonen at den er en vitenskap som er basert på en teori som ikke er bevist –  er den da en vitenskap eller en tro ?

( Tidl. vitenskapelig direktør ved Zoological Society of London, L. Harrison Matthews. ).

Biokjemikeren George Wald, Harvard-professor og vinner av Nobel-prisen i 1967 , sier ganske oppsiktsvekkende følgende om dette :

Hva angår livets opprinnelse, så er det bare to muligheter, skapelse eller «spontan generasjon». Det finnes ingen tredje måte.

Spontan generasjon ble motbevist for 100 år siden av Louis Pasteur, og dette fører oss utelukkende til alternativet «overnaturlig skapelse».

Vi kan ikke akseptere det av filosofiske grunner ; derfor velger vi å tro det umuligeat livet oppstod spontant, tilfeldig.

Naturlig utvalg

Forsøk på bakterier viser at naturlig utvalg hele tiden vil selektere bort den genetiske informasjonen som ikke er nødvendig i det gitte miljø.

Vi ser at naturlig utvalg som i utgangspunktet skulle være en mekanisme for darwinismen, samtidig er en begrensning !

Da må man huske på at naturlig utvalg på ingen måte er en skapende prosess, men heller en bevarende prosess.

Evolusjonsteorien er ikke bevist, og den står på mange områder i direkte kontrast til naturens kompleksitet.

Det er ikke vitenskapelig å tro at en lang rekke usannsynlige og aldri-observerte mutasjoner skulle kunne resultere i dannelsen av et menneske. Det er en tanke eller en idé, men på tross av milliarder av kroner som er brukt på forskning finnes det ikke et eneste eksempel på en mutasjon som går i den retningen.

Det er sant at den sterkeste overlever i naturen ( at det forekommer en viss form for tilpasning : mikroevolusjon ), men det finnes ikke et eneste bevis for eller logisk forklaring på at en lavere form for liv eller art skulle kunne gjennomgå en makroevolusjon og bli til en høyere form for liv eller art, altså en artsforandring.

Det forekommer mutasjoner i våre celler, men hvis livet skulle utvikle seg til høyerestående  arter, ville det kreve en tilførsel av nøyaktig og komplisert informasjon, hvilket aldri skjer i en mutasjon. Man kan faktisk kun påvise at det motsatte skjer : Tap av informasjon eller omrokering av informasjon – og for det meste skadelig !

Informasjonsviter Dr. Werner Gitt , German Federal Institute of Physics and Technology har uttalt følgende :

« Informasjon er en kodet, symbolsk presentasjon av et budskap som inneholder forventet handling og hensikt.

Det finnes ingen kjent naturlov, ingen kjent prosess og intet kjent hendelsesforløp som kan gjøre at informasjon oppstår ved seg selv i materien.»

–  Informasjon oppstår ikke av seg selv, men kommer alltid fra intellekt !!

SAMMENDRAG :

–  Evolusjon handler om en varig og arvelig endring av en organisme.

–  Evolusjonsteorien er ikke bevist, og den står på mange områder i direkte kontrast     med naturens fantastiske kompleksitet.

–  Naturlig utvalg vil hele tiden selektere bort den genetiske informasjonen som ikke er nødvendig i det gitte miljø.

–  Informasjon oppstår ikke av seg selv, men kommer alltid fra intellekt.

MIKRO-  OG   MAKRO-EVOLUSJON

Begrepet  «evolusjon»  er svært så tvetydig og kan være både mikro- og makro-evolusjon.

Mikroevolusjon :

De forandringene som finner sted over tid innenfor «arten». Dette er helt uproblematisk. Det er lett å godta at det finnes store variasjoner og enda større variasjonsmuligheter innenfor en bestemt art.

Makro-evolusjon :

Det kan kort defineres med at en bestemt «art» over tid går over til å bli en annen «art» ( f.eks. at et krypdyr blir til en fugl ).

Dette innebærer at det må ha utviklet seg nytt genetisk materiale, dvs nye gener for at det kan utvikle seg nye egenskaper og kroppslige endringer.

At dette har funnet sted, møter vi kun som hardnakkete påstander, men aldri som beviser.

Prof. Trygve Gjedrem skriver i 2010 :

I følge evolusjonsteorien spiller naturlig seleksjon en sentral rolle i makroevolusjon eller dannelse av nye arter. Teoretisk er dette vanskelig å forstå siden seleksjon ikke skaper nye gener eller ny informasjon.

Videre har hver art sin reproduksjonsbarriere siden paring av individer fra forskjellige arter ikke gir fruktbare avkom.

I 1930-årene mente Neo-darwinistene at «genmutasjoner» ( spontane forandringer i genene ), som Darwin i sin tid ikke kjente til, ville kunne skape nye arter, organer og nye former for kroppsstrukturer.

På tross av at de fleste mutasjoner er skadelige og derfor ikke brukes av den naturlige utvelgelsen, vil det i sjeldne tilfeller oppstå en mutasjon som er gavnlig for organismen.

Dog virker alle kjente gavnlige mutasjoner kun på organismens biokjemi, mens Darwins evolusjon forutsetter storskalaendringer i organismens anatomi.

Det er viktig å forstå at man i dag enda ikke har en ordentlig forklaring. Og man trenger å bli gjort oppmerksom på hva det finnes dokumentasjon for og hva som det ikke finnes dokumentasjon for. Man kan ikke bare slå seg til ro med at noen forskere håper at denne dokumentasjonen med tiden vil dukke opp.

Ettersom kontroversen med mikro- og makro-evolusjonen berører sentrale deler av Darwins teori, og fordi evolusjonsteorien er så dominerende i moderne biologi, gjør man de studerende en bjørnetjeneste ved å ignorere denne uløste problemstillingen.

Og da den vitenskapelige dokumentasjon som kunne løse problemet, stadig mangler, er det feil å gi de studerende det inntrykk at problemet er løst, og at det i den vitenskapelige verden hersker ubestridt konsensus på området.

( Kilde : Center for Science and Culture / Discovery Institute, Seattle.).

SAMMENDRAG :

–  Mikro-evolusjon er de forandringene som finner sted innenfor «arten» , som er et velkjent fenomen.

–  Makro-evolusjon er at en bestemt «art» over tid forandrer seg til en ny «art», som er et fenomen som aldri er bevist.

– Den vitenskapelige dokumentasjon som er nødvendig for å bevise evolusjonsteorien mangler stadig.

GENETISK GRUNNLAG FOR EVOLUSJON

Reproduksjonsbarrieren

En art defineres som en gruppe individer som ved paring eller befruktning gir fruktbart avkom. Det får man nemlig ikke ved paring mellom individer fra ulike arter. En art er altså omgitt av en reproduksjonsbarriere.

Et velkjent eksempel er at en hest og et esel ved paring vil få barn som er ufruktbare og ikke kan formere seg videre. Det er som om naturen selv setter en stopper for en slik unaturlig utvikling.

Gen

Et gen kan man sammenligne med en programmeringsdel fra en pc. Enkeltgener eller kombinasjoner av gener bestemmer hvordan dyret eller planten kommer til å se ut, høy eller lav, tykk eller tynn, sort eller hvit eller stripet osv.

Genene er plassert på  DNA-molekylet, som er dyrets eller plantens samlede «data-program»  (software).

Den naturlige variasjonen som vi kan se blant planter og dyr, har vi utnyttet til å avle frem dyr med bestemte egenskaper.

F.eks. hos jakthunder avler man frem gode egenskaper ved å la de hundene som har denne egenskapen  få hvalper. Og de beste i kullet kan man så avle videre på.

På denne måten har man fått frem varianter av samme art.

Darwin forestilte seg at ut fra det man kunne se i avlsprogrammene ( dvs. kunstig seleksjon ) at den «naturlige seleksjon kunne gjøre noe som var mye mer radikalt.

Han trodde at den kunne resultere i en ny art hvis man ventet lenge nok.

Men han hadde ikke kunnskap om genetikk og han var ikke klar over at det finnes en reproduksjonsbarrière.

Man har aldri hørt en avlsforsker hevde at han kan skape en ny art ved hjelp av «seleksjon».

Med andre ord :

De variasjoner som Darwin så,  hører inn under «mikro-evolusjon» , mens de variasjoner som han håpet og trodde på,  hører med til «makro-evolusjon.

Og nettopp her er vi ved det viktigste punktet : Det første er et veldokumentert fenomen, mens det andre er fri fantasi !!

SAMMENDRAG :

–  En art er omgitt av en «reproduksjonsbarrière».

–  De variasjoner som Darwin observerte hører inn under «mikroevolusjon».

LIVETS OPPRINNELSE

CELLEN

Cellen er den grunnleggende strukturen for livet. Alt som lever er bygget opp av celler. Det finnes encellede vesener som bakterier, og det finnes flercellede organismer.

På Darwins tid hadde man ikke mulighet til å studere cellen slik som vi kan idag.

Elektronmikroskop

Dagens elektronmikroskop kan forstørre opp til ti millioner ganger, det vil si at en kan se cellestrukturer og til og med kjemiske bindinger, vel og merke ikke enkelt og problemfritt.Det er mulig å se detaljer ned i området tiendedels nanometer (Wikipedia).

En nanometer er en milliondel av en millimeter.

Vi har nesten 1015 celler i kroppen vår – det er et ettall med 15 nuller bak. Det blir én million milliarder.

Gjennomsnitlig størrelse på våre celler er ca. én hundredel av en millimeter.

Vi har forskjellige slags celler, som muskelceller, nerveceller og fettceller. Epitelceller heter celler som dekker hud og de fleste overflater i kroppen, og som bygger opp kjertler. Skjelettet bygges opp av benceller.

Alle organismer i en celle er bygget opp av proteiner , som igjen består av mange aminosyrer, som igjen består av atomer.

Proteiner

Én levende celle i kroppen vår kan inneholde opp til hundre millioner proteiner av 100.000 ulike slag. Likevel er cellen så liten at det går omtrent 100 av dem på denne prikken over i-en.

Oppskriften for hver av dem ligger i DNA-molekylet !

Proteinmolekyler kan være komponenter i en molekylær maskin som består av flere forskjellige deler og hvor hver enkelt del består av omkring 3000 atomer, arrangert ytterst velordnet i en tredimensjonal struktur, som en velfungerende fabrikk.

Men denne fabrikken har, i tillegg til at den produserer mange forskjellige proteiner, den egenskap å kunne kopiere alle deler den selv består av, i løpet av få timer.

Aminosyrer

Aminosyrer som er byggestenen i proteiner, er en blanding av to slags som er speilbilder av hverandre – høyre- og venstrevridde.

Hvis man vil bygge et protein, må man ikke blande de to formene sammen – kjeden skal bestå bare av venstrevridde aminosyrer.

Det er 50% sjanse for at den første aminosyren er venstrevridd, og skal vi sette to sammen er vi nede på 25% . Med 10 aminosyrer er vi nede på 0,0009 % sjanse for at alle er venstrevridde. De minste proteiner er 50 aminosyrer lange, og dermed er vi nede på 0,0000000000000008 prosents sjanse for en korrekt sammensetning.

Muligheten for at et protein skulle ha blitt dannet helt av seg selv, altså helt tilfeldig, er beregnet til 1 av 10164 (1 av 1050 regnes som en umulighet ).

– Aminosyrene kan ikke settes sammen til proteiner hvis det er vann til stede. Den kjemiske oppbyggingen av aminosyrer er en såkalt reversibel prosess hvor de dannete molekylene blir splittet igjen til aminosyrer hvis det er vann til stede.

-Derfor er det ikke mulig at proteiner har blitt dannet av aminosyrer i den «ursuppen» som livet skulle ha oppstått,  ifølge Neo-darwinisme.

-Hvis det ble dannet molekyler og kanskje celler, ville de blitt ødelagt av UV-stråler fordi det ikke fantes noe ozonlag rundt jorden på det tidspunktet. Fordi det ikke var noen planter ennå, som er nødvendige for å produsere oksygen, som trengs for å lage ozon.

Det er ca. 1015 (1 million  milliarder)  celler i kroppen vår, og lengden på vårt samlede DNA ( alt DNA  fra alle våre celler til sammen )  utgjør ca. 1.800.000 milliarder meter. Det svarer til 300 tur-returreiser til solen.

Cellemembran

Cellen består ytterst av en cellemembran som holder innholdet på plass.

Cellekjernen inneholder arvemassen som danner kromosomer , og er omgitt av en kjernemembran. Størstedelen av cellen utgjøres av cellelegemet eller cytoplasmaet.

En annen viktig struktur i cytoplasmaet er mitokondriene, som er cellens generatorer eller energiskapere.

For at den bløte cellen skal bevare sin struktur er det et støtteapparat, et nettverk i cellelegemet. Dette nettverket kalles også celleskjelettet og løper fra cellens overflate til kjernen. Det endrer seg hele tiden.

Det er også andre dannelser eller organeller i cytoplasmaet som vi ikke skal omtale her.

Cellekjernen

På samme måte som cellelegemet er omgitt av en membran, har også kjernen en membran ytterst. Den er bygget opp av to lag, og har porer eller åpninger for transport ut og inn av kjernen.

De største åpningene eller porene danner det som heter kjerneporekompleks – NPC – og er lysende eksempel på design. Dette porekomplekset har til oppgave å kontrollere alle de stoffene som skal ut av og inn i kjernen.

Er det for eksempel en feil ved et RNA- molekyl , slipper det ikke gjennom, og blir værende i kjernen hvor det går til grunne.

Spørsmål :

Hva eller hvem har gitt dette porekomplekset evnen til kontroll, og hvordan vet det hvilke stoffer det skal slippe gjennom og hvilke som skal stanses ?

NPC spiller også en rolle for organiseringen av arvestoffet, og har betydning for aktivering av genene. Så kjernemembranen har mange funksjoner, og alle er underlagt kontroll.

Energiproduksjon

Energien kommer fra maten vi spiser og kalles ATP.

Inni hver celle i kroppen vår er det mange energimotorer som består av mange små hjul som roterer. Motorene kan ha 100 omdreininger i sekundet ! Det blir 6000 omdreininger i minuttet. Det er omtrent 3 ganger så fort som en bilmotor går.

For hver rotasjon dannes det 3 ATP-molekyler, og det er mange slike motorer i hver celle. Kroppen vår inneholder altså ufattelig mange milliarder slike energimotorer, og hver er 1/200.000-del av et knappenålshode.

Før livet var til fantes det ingen proteiner, og derfor heller ingen enzymer som kunne bygge opp energi. Alle biokjemiske prosesser trenger energi. Men de strukturene i cellen, slik vi kjenner den, som produserer energi, er komplekse og består av proteiner.

Spørsmål :

Hvor skulle den første spontant oppståtte celle få sin energi fra før det var konstruert et energigivende system i cellen ?

Celledeling

Celledelingen resulterer i to datterceller som er identiske med modercellen når det gjelder DNA. Det er en rekke kommandoer som må følges for at delingen skal foregå på rett måte. Hvert trinn må være nøye styrt og kontrollert.

En celledeling varer fra fra 20 til 80 minutter. I løpet av denne tiden skal hele det molekylære bibliotek i DNA kopieres helt riktig. Det er en enorm oppgave.

Ifølge Michael Denton, som er en kjent amerikansk genetiker, er selv den minste bakteriecelle en fabrikk på nanonivå, som inneholder ikke mindre enn tusenvis av eksempler på høyteknologisk molekylært maskineri. Det er bygget opp av til sammen over 100 milliarder atomer. Det er altså mer komplisert enn noen maskin menneskene noensinne har bygget.

Molekylærbiologien har også vist oss at den grunnleggende oppbyggingen av cellene stort sett er den samme i alle levende systemer på Jorden, fra bakterier til pattedyr og også mennesket.

I alle organismer spiller DNA, RNA og proteinene den samme rollen.

Den genetiske kodens betydning er også stort sett identisk i alle celler. Det maskineriet som ligger bak proteinsyntesen, er nesten lik i alle celler med hensyn til størrelse, struktur og design av komponentene.

«Vi har alltid undervurdert cellene», sier Bruce Alberts, formann for The National Academy of Sciences i USA. «Cellen i sin helhet kan sees som en fabrikk som inneholder et omfattende nettverk av innbyrdes avhengige samlebånd som hver består av et sett av omfangsrike proteinmaskiner.»

Det finnes en ufattelig kompleksitet inne i en levende celle som syder av aktivitet.

SAMMENDRAG :

–  Kroppen vår består av ca. 1010 celler.

–  Hver celle er bygget opp av ca. 107 proteiner.

 –  Hvert protein er bygget opp av ca. 50 – 200  aminosyrer.

 –  Muligheten for at et protein skulle ha blitt dannet helt av seg selv, altså helt tilfeldig, er beregnet til 1 av 10164 (1 av 1050 regnes som en umulighet i sannsynlighetsregningen).

 –  Den minste cellen er en fabrikk på nano-nivå, som inneholder ikke mindre enn tusenvis av eksempler på høyteknologisk molekylært maskineri.

DEN FØRSTE LEVENDE CELLE

Darwin skrev selv i sin bok   «Om artenes opprinnelse»  ( fra 1859 og igjen i Vol. 2 fra 1887 på s. 351 og fra 1998 på s.351 ) :

«Derfor tør jeg trekke den analogislutning at alle organiske vesener som noensinne har levd på denne kloden, nedstammer fra en enkelt urform, som først ble innblåst liv av skaperen.»

Og i 2. utgave  (samme år)  :

«Det er en storhet i denne anskuelse, at livet i all sin mangfoldige prakt opprinnelig er innblest av skaperen i noen former eller bare en ….. «

Neo-darwinisme og dagens darwinister mener at den første levende celle ble dannet i en ursuppe under spesielle forhold og meget spesielle forutsetninger.

I biologibøker finner vi denne forklaringen :

«Radioaktiv stråling strømte ut fra jordens indre, og solens ultrafiolette stråling kunne uhindret trenge gjennom atmosfæren samtidig med at kraftige lyn flenget himmelen. Solens UV-stråler, lyn, varmen og radioaktive stråler fra jordens indre betød at det i havets «suppe»av stoffer hele tiden ble dannet mange forskjellige nye kjemiske forbindelser.

Noen av disse nye stoffer kunne være aminosyrer og andre proteiner.

Også DNA som danner det «celleprogrammet» som styrer arbeidet i en celle, kunne dannes ut fra stoffene i «ursuppen».

Aminosyrer, proteiner og DNA er de viktigste stoffer i alle levende organismer.»

Beretningen fortsetter så med følgende : «Den første celle har utviklet seg og er forfader til alt liv på kloden som vi kjenner idag .»

Den første levende cellen har pr. definisjon ikke oppstått fra bestående liv.

Derfor må dens DNA ha oppstått av totalt tilfeldige ombyttinger av «nucleotider»  ( byggestenene i DNA’en ).

Muligheten for at en totalt tilfeldig ombytting av « nucleotider » ville skape liv, selv om det har samlet seg på innsiden av en celle-membran, har blitt utregnet til 1 av 101500. Det er en umulighet. Det kan sammenlignes med å velge det riktige atomet fra 101480 universer. Og selv ved denne muligheten har man ikke tatt hensyn til f.eks. å ha den riktige kombinasjonen av gener , de kjemiske problemer som finnes ved aminosyrer som skal bindes til hverandre , dannelsen av celle-membranen til den første levende celle mm.

En celle krever et minimum av følgende utstyr :

 3 «Ribosomer». ( som omformer mRNA til proteiner ).

–  4 mRNA – molekyler.

–  et fullt funksjonerende apparat av enzymer.

–  et 100.000-nukleotid langt DNA-molekyle.

–  en cellemembran som er 1000 ångstrøm ( 0,0001 mm ) i diameter.

–  minimum 5 proteiner til å danne cellemembranen.

–  minimum 10 proteiner for å sette sammen nukleotidene som skal danne DNAen.

–  En «maskin» for å fremstille proteinene ( hvis det skal være ribosomene som gjør det i cellene idag, krever det hjelp fra minimum 80 proteiner).

Når vi har dannet proteinene, skal vi jo også danne DNA , men her oppstår det et nytt problem. Det skal nemlig brukes en DNA-kode for å bygge opp proteinene

( i protein-syntesen) , men det er proteinene som danner DNAen , så her er vi tilbake til problemet med hønen og egget. Hva kom først ??

Hvis vi forestiller oss at vi til tross for de dårlige odds fikk dannet en celle, så er problemene ikke over.

En levende celle dør og forsvinner etter noen få dager hvis den ikke kan formere seg og reparere skader på seg selv. Derfor skal hver celle som minimum være i stand til følgende :

  1. Den skal være selv-diagnostiserende, dvs. kunne stille en diagnose på seg selv når det skjer feil.
  2. Den skal kunne reparere seg selv.
  3. Den skal kunne formere seg.

En slik celle kan ikke utvikle seg gradvis, men alle delene til de tre egenskaper skal være bygget fra dag 1.

Sannsynlighetsberegninger viser en sjanse på 1 av 10340.000.000 for at en celle skal bli til av seg selv.  (  1 av 1050 anses for å være en umulighet ).

«Omnis cellulae e cellulae» , som betyr : Enhver celle kommer fra en allerede eksisterende celle. (Uttalt i 1855 av Rudolf Virchow).

SAMMENDRAG :

– Darwin selv trodde ikke at livet hadde oppstått av seg selv, men at det første livet var innblåst av skaperen.

– Det er Neo-darwinismen som sier at den første levende cellen må ha blitt dannet i en ursuppe under spesielle forhold.

– Muligheten for at en totalt tilfeldig ombytting av «nucleotides» ville skape liv, har blitt utregnet til 1 på 101500, hvilket er en umulighet. (1 av 1050 regnes  som en umulighet). Muligheten for at en levende celle skal ha blitt til av seg selv er beregnet til 1 av 10340.000.000.

SPØRSMÅL :

Hvor kom det første DNA og RNA fra ?

Hvor kom den første celle-membranen fra ?

Hvor kom de første mitokondrier, som kunne produsere energien inne i cellen, fra ?

                                                              o  0  o

DNA’et.

DNA er forkortelsen for deoxyribonukleinsyre og er bærer av cellens informasjon.

Deoxy står for første del av navnet på sukkerarten deoxyribose, som inngår i molekylet. DNA er bygget opp av såkalte nucleotider.

Arvemassen består av DNA.

DNA danner en dobbeltheliks eller dobbeltspiral og ser derfor ut som en vridd leider eller taustige.

Trinnene i leideren består av «livets bokstaver» som vi kan kalle A, C, G og T etter forbokstaven på de fire substansene eller basene som utgjør bokstavene. A står for adenin, G står for guanin, C for cytosin og T for tymin. Disse substansene er baser.

Det er to slags slike baser, kalt puriner og pyrimidiner.

Det er slik at et purinmolekyl alltid er bundet til et pyri-midinmolekyl. Bokstavene – eller basene – bindes til hverandre på en helt spesiell måte, slik at A og T alltid er forbundet med hverandre, og likeledes C og G.

I vårt alfabet er det 29 bokstaver. Livets språk bygges altså opp av kun fire bokstaver.

Hvert enkelt stigetrinn dannes av to baser og utgjør et såkalt basepar.

Den ene basen springer ut fra den ene stammen i leideren. Den andre basen kommer fra den andre stammen. Og de er bundet til hverandre midt på stigetrinnet, som derfor kan åpnes på midten, mellom de to basene, når det er behov for det, siden bindingen her er svak. Det blir som å åpne en glidelås.

DNA i en enkelt celle hos mennesket er en streng på ca. 1,8 meter, og den er 2 nanometer tykk.

Denne strengen er i kroppen vår komprimert slik at den rommes i en cellekjerne som er mindre enn én hundredels millimeter i diameter.

Informasjonen i DNA er funksjonell, den styrer biologiske prosesser.

Informasjonen er preskriptiv, omtrent som en arbeidsbeskrivelse.

Det er en rekke forhold som skal finne sted i en bestemt rekkefølge og på en bestemt måte.

I naturen finner vi spesifikk kompleksitet utelukkende lokalisert i DNA, RNA og i proteiner. Ellers i naturen er denne type spesifikk kompleksitet ukjent.

Hverken naturlovene eller tilfeldige prosesser er i stand til å produsere denne typen systemer som formidler instruksjoner.

Heller ikke en maskin skaper ny informasjon selv om den utfører en meget verdifull transformasjon av allerede kjent informasjon ( Brillouin 1962 ).

Det er rekkefølgen av basene som bestemmer informasjonen i DNA-et. Og det er ca. 3,2 milliarder slike basepar i DNA-et i en enkelt celle hos mennesket.

DNA  inneholder informasjon nettopp ved  at rekkefølgen av disse fire basene kan variere i det uendelige. Rekkefølgen bestemmes nemlig ikke av fysiske eller kjemiske lover.

DNA-molekylet er bygget opp slik at det ikke er noen egenskaper ved molekylet som bestemmer rekkefølgen – eller det som også heter sekvensen. Men siden rekkefølgen angir kodet beskjed, kan den ikke ha oppstått tilfeldig.

Det blir umulig å forstå hvordan rekkefølgen av 3,2 milliarder slike baser kan være dannet ved en tilfeldighet og ved slumpetreff, når denne rekkefølgen er  forutsetningen for det livets språk som DNA utgjør, og som kontrollerer cellens liv.

DNA er det mest komplekse biologiske molekyl vi kjenner.

DNA er informasjonsbæreren. Kjernen inneholder like mye informasjon som et lite bibliotek, og den får altså plass på et ørlite mikroskopisk område i en celle.

Og all denne informasjonen er nedtegnet med kun fire bokstaver. Den delen av DNA som styrer en bestemt funksjon, for eksempel oppbyggingen av et bestemt enzym, kalles et gen. Summen av alle gener utgjør genomet. Det menneskelige genom er nå kartlagt.

Mennesket har ca. 30.000 gener.

Man har beregnet at ett gram DNA inneholder like mye informasjon som tusen milliarder CD-er kan inneholde. DNA selv i den enkleste celle har informasjon nok til å bygge de mange essensielle proteiner og alle livets proteinmaskiner.

RNA-et

RNA – ribonukleinsyre – er navnet på substanser som er viktige i mange reaksjoner i cellen. De arbeider under styring av informasjon som finnes i DNA.

RNA atskiller seg fra DNA ved at molekylet er enklere. Det har kun én stamme i skjelettet og ikke to som DNA, som danner en dobbeltspiral. Dessuten er det en annen sukkerart – ribose – i RNA. En tredje forskjell er at T er byttet ut med U. U står for uracil. Uracil knytter seg bare til adenin.

Det er RNA som tolker budskapet i DNA. RNA har altså en avlesningsmekanisme.

Dette betyr at RNA måtte være komplett samtidig med DNA og være informert om DNA-språket og opplært til å forstå det.

Noen hevder at det fantes en RNA-verden før DNA. Men det har ingen hensikt å ha et avlesningsapparat dersom det ikke eksisterer et budskap fra DNA som skal avleses.

Replikasjon eller kopiering

Alle mennesker har begynt tilværelsen som én celle, nemlig den cellen som oppstod da en sædcelle befruktet en eggcelle.

En forutsetning for at vi er blitt til et individ,  oppbygget av mange celler og som kan lese denne teksten som du nå leser, er at det skjer mange celledelinger siden den første cellen ble til.

Når cellen deler seg er det ekstremt viktig at cellens DNA gis videre til de etterfølgende celler helt nøyaktig, fordi alle gener, altså oppskrifter på organismens oppbygging, er skrevet i DNA-et.

Cellen sikrer at det skjer en nøyaktig kopiering av DNA-et  ved :

  1. at det dobbeltstrengede DNA-molekyle deles på langs som når man åpner en glidelås.
  2. og deretter skapes det en A overfor hver T, og en C overfor en G og motsatt.

Denne kopieringen ( replikasjon ) av DNA-et ved hjelp av de gamle delene av  «DNA-stigen « sikrer altså at det dannes 2 nøyaktige kopier av den opprinnelige DNA-strengen.

Kopieringen foretas i virkeligheten av en del forskjellige enzymer.

Transskripsjon eller omskrivning

Når celler danner RNA, omtales denne prosessen som en omskrivning eller transskripsjon av DNA til RNA.

DNA-stigen åpner opp på samme måten som ved kopieringen, men nå dannes det kun  ett RNA-molekyl ut fra den ene delen av DNA-molekylet.

Hver gang DNA-delen inneholder en C dannes det en G i det nye RNA-molekylet og der det har en G dannes det en C. Dette sikres ved at C-basen kun passer sammen med G-basen, som nevnt tidligere.

SAMMENDRAG :

– DNA er bærer av cellens informasjon.

– Det er rekkefølgen av basene A, C, G og T som bestemmer informasjonen i DNA-et. Og det er ca. 3,2 milliarder slike basepar i DNA-et i en enkelt celle hos mennesket.

– Det er RNA som tolker informasjonen i et DNA. RNA har altså en avlesningsmekanisme.

– Vi må kunne konkludere med at rekkefølgen av bokstavene i DNA-språket umulig kan ha kommet til ved slump og tilfeldighet. Selv de mest avanserte datamaskiner som mennesker har konstruert rommer ikke brøkdelen av den samme informasjonsmengden som et  DNA – molekyl  !!

                                                             o  0  o

IKKE- REDUSERBAR  KOMPLEKSITET  ( KOMPLEKSE STRUKTURER )

Biokjemikeren Michael Behe definerer ikke-reduserbar kompleksitet som :

«Et enkelt system sammensatt av flere samvirkende deler som er tilpasset hverandre, og som bidrar til en grunnleggende funksjon, og hvor frafall av en hvilken som helst del bevirker at funksjonen opphører».

Systemet forutsetter altså at alle deler settes sammen samtidig og med riktig konfigurasjon før det kan fungere.

Dette betyr at ikke-reduserbare komplekse strukturer ikke kan oppstå ved trinnvise darwiniskiske mekanismer. Det er mange slike ikke-reduserbare komplekser i våre celler, som f.eks. molekylære motorer.

Darwin sa : «Hvis det kunne påvises at det eksisterer et komplekst organ som umulig kunne være dannet ved tallrike suksessive små modifikasjoner, ville min teori absolutt bryte sammen«.

Et eksempel er en liten syre-drevet motor ( oppdaget i 1975 ) som setter i gang bakteriens flagel – en enhet som virker som en skipsskrue, og som gjør bakterier i stand til å svømme rundt. Denne motor er så liten at legger man 35.000 av dem etter hverandre, vil de kun måle 1 mm.

Den består av ca. 200 ulike proteiner, og sammensetningen er kodet av ca. 20 gener. Selve flagellhåret måler 20 nanometer i diameter, det vil si tyve milliondeler av en millimeter.

Den har en motor som roterer mange tusen ganger i minuttet. Rotoren består av mange deler, og den passer akkurat til den delen av motoren som roterer.

Nyere undersøkelser viser at den også har en utsjaltingsmekanisme eller clutch. Motoren kan gå med forskjellige hastigheter, og den kan også gå i revers.

Alt må være på plass samtidig, ellers kan motoren ikke fungere. Derfor kaller vi den et «IC-system» (Irreducible Complex).

Microbiologen Scott Minnich fra University of Idaho har foretatt mange undersøkelser om flagellen, og han forteller følgende : «Hvis man gjør én del av flagellen uvirksom, ved å fjerne en bestemt gen, kan den ikke svømme. Så snart man setter dette gen tilbake, gjenvinner den sin bevegelighet. Vi har gjort det med alle flagellens 35 komponenter og har fått det samme resultat. Vi har faktisk konstatert at ikke bare flagelmotoren er et IC-system, men det er dataprogrammet som bygger motoren også. Det skjer nemlig fullautomatisk.»

Molekylære maskiner, som flagellen, er laget av proteiner. De er igjen laget av det som ofte kalles livets grunnleggende byggesten – aminosyrene. 20 forskjellige av disse opptrer i levende organismer. Et av de sentrale spørsmålene  i biologien er : «Hvordan er de oppstått?» 

MICHAEL DENTON.

Darwins evolusjonslære er en teori i krise når vi ser på de enorme fremskritt man har gjort på områdene : molekylær-biologi, biokjemi og arvelære i løpet av de siste 50 årene.

I dag vet vi at det finnes i virkelighet titalls tusener av ikke-reduserbare komplekse systemer i en celle.

Spesifikk kompleksitet fyller den mikroskopiske biologiske verden.

Selv om de minste bakteriske celler er utenkelig små, og veier mindre enn 10-12 gram, er hver i besittelse av en virkelig mikro (nano)-miniatyrfabrikk, som inneholder tusenvis av fortreffelige deler av innviklete molekylære maskiner, laget av til sammen ett hundre tusen millioner atomer, mye mer komplisert enn noen maskin som er bygget av mennesker, og absolutt  uten sidestykke i den (ikke-levende) materielle verden.

Vi trenger ikke mikroskop for å kunne se ikke-reduserbar kompleksitet.

Øyet, øret og hjertet er alle eksempler på det, selv om de ikke ble gjenkjent som slike i Darwins dager.

Allikevel bekjente Darwin :

«Å anta at øyet med all dets uetterlignelige innretninger for å kunne justere fokus på forskjellige avstander, for å kunne tillate forskjellige mengder av lys, og for å kunne korrigere for sfæriske og kromatiske avvik, kunne ha blitt til ved «naturlig utvelgelse», synes, bekjenner jeg åpent, tåpelig (umulig) i aller høyeste grad.»

SAMMENDRAG :

 –  Ikke-reduserbare komplekse strukturer kan ikke oppstå ved trinnvise darwinistiske mekanismer. Det er mange slike i våre celler, som f.eks. molekylære motorer.

 –  Livet, som vi kjenner det, krever hundretusenvis av proteiner, og man har beregnet at sjansen for at det kan oppstå tilfeldig, er mindre enn 1 av 1040.000.

–  Øyet, øret,  hjertet og hjernen er alle eksempler på slike «ikke-reduserbare strukturer»  ( komplekse strukturer ).

                                                                 o  0  o

MENNESKEHJERNEN

Hjernen er kontrollsenteret til nervesystemet. Den er regnet for å være den mest komplekse «maskinen» i hele universet.

Menneskehjernen består av 100-500 milliarder hjerneceller eller såkalte «nevroner».

Hver celle har mellom 10.000 og 100.000  «fibre» som forbinder den til andre nerveceller. Det blir tilsammen ca. 1015 forbindelser i hjernen.

Hjernecellene inneholder helautomatiserte systemer som styrer nevronets momentane tilstand og deres kommunikasjon med andre nevroner. Et nevron får inngangssignaler fra hele 20.000 andre nevroner. Nevroner har en unik evne til å sende ut elektriske impulser over lange avstander i hjernen. Dette gjør intelligens mulig !

Hjernens kompleksitet vitner om en fantastisk plan, og kan umulig ha oppstått tilfeldig.

Vi har her et ikke-reduserbart komplekst system hvor en rekke komponenter er helt kritiske og avhengige av hverandre. Fjerner man en komponent, får det kritiske følger for resten av komponentene, og hjernens funksjon som helhet blir borte.

SAMMENDRAG :

– Hjernens kompleksitet vitner om en fantastisk plan og kan umulig ha oppstått tilfeldig.

UTVIKLINGEN  AV  ET  EMBRYO  I  KVINNENS  MAGE.

Det menneskelige DNA inneholder innstruksene som kontrollerer utviklingen av et embryo fra det øyeblikket eggcellen blir befruktet til babyen blir født.

Disse innstruksene er deler av DNA-et som kan sammenlignes med arkitekttegninger av menneskekroppen, som styrer oppbyggingen og utviklingen av hver lille celle, organ og legemsdel av babyen som blir skapt i løpet av ca. 9 måneder.

Hjernen vår består av ca. 100 – 500 milliarder hjerneceller og 1015 fibre, som er forbindelser mellom hjernecellene. Det betyr at hver dag av disse 9 måneder skal det lages ca. 30-150 millioner hjerneceller og 30 billioner fibre mellom cellene.

Samtidig dannes hjertet, leveren, blodårer, lymphesystemet, nyrer, hårene, tærne, øyene, skjelettet, osv.  Alt dette vokser frem i embryoet samtidig.

Det viser at DNA-et er mye mer komplex enn vår evne til å forstå det.

Som noen beskrev dette :

«If the brain were simple enough to understand, we would be to simple to understand it «    (Quoted in : Listening to Prozac, by Peter D. Kramer. ).

Vi må også være klar over at hver mutasjon som er et skritt på veien fra en art til en ny art, også,  og samtidig,  må forandre DNA-et som skal danne barna, tilsvarende.

Det vil si at mutasjonen skal føre til såvel forandringen av DNA-et til selve individet som til tilsvarende forandring i DNA-et som skal styre utviklingen av eventuelle embryoer.

Mutasjoner som oppstår i DNA-et av et individ, f.e. ved kopiering av en del av DNA-et , og som er helt tilfeldige, vil i de fleste tilfeller ha alvorlige skadevirkninger i stedet for å bli til varige forbedringer.

SAMMENDRAG :

–  Arkitekttegningene til mennesket ligger i DNA’et.

–  Hverdag i svangerskapsperioden skal det dannes 30-150 millioner hjerneceller og 3 billioner ( 3*1012) fibre mellom cellene.

–  Mutasjoner må skje i DNA’et til selve individet og samtidig i arkitekttegningene !!

                                                               o O o

MENNESKET

Det er tusenvis av biologiske systemer i mennesket som ikke har kunnet oppstå ved hjelp av mutasjoner og den naturlige seleksjon. Dette har Prof. Pierre Rabischong påpekt i boken «Le programme homme».  Men helhetsbildet er enda viktigere og gjør det umulig å forklare naturen ved hjelp av evolusjonsteorien. Alle disse forskjellige biologiske systemene skal nemlig fungere sammen, og de skal være fysisk og funksjonelt tilpasset til hverandre.

Cellene våre kan se, høre og smake ; de er i stand til å oppfatte lukter, varme, kulde, lyder,  m.m. Og de kan foreta en korrekt tolkning av de monotone elektriske signalene som vår hjerne får fra de forskjellige sansene.

All informasjon når frem til hjernen i form av elektriske signaler ; de tolkes av hjernen så vi kan oppleve disse elektriske signalene som bilder, musikk, kroppsstillinger og mye mer.

En milliard fotoner treffer netthinnen i øyet hvert sekund. Informasjonen behandles og sendes videre til hjernen som tolker dette som bilder. For at dette skal kunne la seg gjøre trenger vi et nevrologisk netverk som har en million milliarder komponenter. Dets størrelse kan sammenlignes med 1.000.000 pc’er.

Lydbølger når det indre øre, og den elektriske informasjonen tolkes f.eks. til musikk.

Til det formålet trenger vi molekyler som kan lagre informasjon og intelligente molekyler som kan styre funksjoner, altså som en datamaskin. Men vel å merke en computer som også klarer å konstruere  nye ting og å reparere seg selv, helt automatisk, som spontant kan lære å løse nye oppgaver, som automatisk kan filtrere data, som har masser av kapasitet og ikke trenger batterier.

Idag vet vi at hvert «gen» deltar i oppbyggingen av i gjennomsnitt 10 forskjellige proteiner.  Cellene er bygget opp av proteiner. De inngår i cellens struktur og funksjon. Strukturen på proteinene skal være meget presis. Det er som å bygge noe  i Lego, bare mye mer komplisert. De fleste klosser er forskjellige, og det finnes tusenvis av dem. Cellen finner de forskjellige konstruksjonsanvisningene i sitt DNA.

Den måten proteinet tjener cellen på, kan sammenlignes med en nanomaskin.

Og denne maskin skal være forsynt med bestemte elektriske og kjemiske egenskaper ( på ganske bestemte punkter på dens overflate ), så den, når det er behov for det, kan forankres stabilt på en bestemt struktur som skal ha motsvarende egenskaper ( «pluss» overfor «minus» ).

Men det er ikke det eneste. Andre steder på proteinets overflate skal det være andre elektriske egenskaper som frastøter andre strukturer, som ellers kunne forstyre dens funksjon. Dessuten skal noen proteiner være forsynt med verktøy som kan produsere visse produkter utrolig hurtig.

Sannsynligheten for å nå frem til den helt rette form med f.eks. 10 proteiner ved hjelp av mutasjoner og  naturlig seleksjon alene er utrolig liten. Den svarer til sannsynligheten 1 til 10100. Hva betyr det tallet? Jo, vi kan sammenligne det med f.eks. antall atomer i hele universet. Det anslås til å være 1080, altså et 1-tall etterfulgt av 80 nuller.

Og ovennevnte eksempel gjelder kun én funksjon.

Vi vet i dag at en celle som skal kunne leve selvstendig, krever minst 300 forskjellige gener.

Ser vi på den teoretiske utviklingen av mennesket fra en hypotetisk urcelle med 300 gener, ser vi tydelig at det må finnes en plan og en planlegger. ( Vi antar her at det finnes en urcelle, selv om forskningen ikke har kunnet bevise at en slik urcelle skulle kunne oppstå av seg selv ).

Vi går utfra at mennesket har 30.000 gener, og vi antar samtidig at det har vært 3000 mellomformer på veien, og at alle disse mellomformene har måttet utvikle 10 helt nye gener. Sannsynligheten for menneskets evolusjon kan ut fra det beregnes til forholdet 1 til 1030.000. Da har vi i tillegg vært svært snille overfor evolusjonen og ikke medregnet det faktum at disse tilfeldige mutasjonene er nødt til å oppstå samtidig i kjønncellene hos mannen og kvinnen, og at disse heldige individene skulle ha funnet hverandre og fått barn sammen.

SAMMENDRAG :

–  Det er tusenvis av biologiske systemer som ikke har kunnet oppstå ved hjelp av mutasjoner og ved naturlig seleksjon.

–  Vi trenger et neurologisk netverk som har en million milliarder komponenter for å kunne se.

–  Sannsynligheten for menneskets evolusjon beregnes til 1 til 1030.000, Og da har vi enda ikke tatt hensyn til alle faktorene.

                                                                o  0  o

OPPSUMMERING

Det genetiske grunnlaget for evolusjonsteorien er meget svakt :

– Naturlig seleksjon skaper ikke nye gener eller ny genetisk informasjon.

– På grunn av reproduksjonsbarrieren mellom arter er det svært vanskelig å tenke seg hvordan nye arter er blitt til ved naturlig seleksjon.

– Mutasjoner er stort sett skadelige, og det er langt mellom positive mutasjoner.

– Mutasjoner skaper sykdomsproblemer i naturen og fører til degenerasjon.

– Hvordan informasjonsmengden i DNA- molekylet er laget og kommet på plass, er det ingen forklaring på.

– Sannsynlighetsregning er kommet til at sjansen for at en levende celle kan ha blitt til og at plantene , dyrene og menneskene har utviklet seg fra denne første cellen ved hjelp av mutasjoner og naturlig seleksjon er forsvinnende liten : 1 av 10340.000.000.

Neo-darwinismen har ikke funnet bevis for :

– Hvordan jordkloden er blitt til.

– Hvordan liv er blitt til.

– Hvordan det første DNA-et er blitt til.

– Hvordan den første cellen er blitt til.

– Hvordan celledelingen har blitt til.

– Hvordan de forskjellige slags celler er blitt til.

– Hvordan artene er blitt til, fordi det ikke er funnet noen troverdige mellomformer.

– Hvordan «ikke-reduserbare komplekse organer»  er blitt til.

og mye, mye mer.

Og hvordan skal man forklare eksistensen av begrep som :

–  Kjærlighet og forelskelse ?

–  Trofasthet og integritet ?

–  Autoritet og respekt ?

–  Ansvarfølelse og arbeidsomhet ?

–  Følsomhet og omsorg for andre ?

–  Mildhet og godhet  ?

–  Tro og håp ?

–  Glede og fred ?

og ikke minst :

–  alle de forskjellige evner og talenter vi finner hos forskjellige mennesker !!

Mennesker er altfor kompliserte vesener til at vi kan være et resultat av tilfeldigheter.

                                                              o O o

SANNSYNLIGHETSBEREGNING.

Sannsynlighet er bl.a. :

–  et mål for hvor ofte en hendelse opptrer når den er én av flere muligheter. ( Wikipedia ).

f.e.: ved 2 varianter ( a og b ) er antall kombinasjoner  4  ( aa, ab, ba  og bb ). ved 3 varianter ( a , b og c ) er antall kombinasjoner  24, og med 4 varianter blir antall kombinasjoner over hundre.  (Newton har utarbeidet en formel som heter Binomialformelen, som man kan benytte for å regne ut antallet nøyaktig ).

Hvis man så beregner antall muligheter når man inkluderer en tredje dimensjon, f.e. når man ser på strukturen av en aminosyre, som er én av byggestenene i et organisme , kommer man til et nærmest ubegrenset antall muligheter for hvordan atomene kan plassere seg i forhold til hverandre.

Forat ikke tallene skal bli for store  bruker man begrepet  10n – hvor n angir antall nuller som skal stå bak :

f.e.:  102  = 100  ( hundre )  og  106   =  1’000’000  ( én million ).

Hvis man har beregnet at én bestemt kombinasjon av forskjellige faktorer kan oppstå i ett av 1’000’000 tilfeller, skriver man at sannsynligheten er :

–  1 av  106.

Hvis sannsynligheten er beregnet til 1 av 1050, betyr det at det kan oppstå i 1 av 10000000000’0000000000’0000000000’0000000000’0000000000  tilfeller.

I vitenskapelige kretser er man enig (consensus ) om , at en sannsynlighet på mindre enn 1 av 1050 ( dvs. fra 51 og videre ) , regnes som umulig !

o O o

VITENSKAPEN OM SKAPELSEN

«Det er mulig matematisk å påvise at universet ikke kunne bli til ved en hendelse eller utvikling. Universet viser en så avgrenset plan og hensikt at det kreves en mesters hånd å kunne beregne de mange fullkommenheter», skriver tidligere president i New York vitenskapsakademi, dr. H.C. Momison, og fortsetter :

«Jorden roterer om sin akse 1000 mil i timen. Hvis den roterte bare 100 mil i timen, ville dagene og nettene være ti ganger så lange som de er nå, og jorden ville avvekslende brenne og fryse. Under slike omstendigheter ville vegetasjonen ikke kunne leve.

Solen har en overflatetemperatur på ca. 6000 grader C , og vår jord er i den nøyaktige avstand for å få akkurat nok varme, men ikke for meget. Vår klode heller i en vinkel på 23 grader og det er den rette stilling som skaffer oss de fire årstider. Hvis jorden ikke holdt denne vinkel, ville damp fra havene gå nord- og sydover og hope opp kontinenter av is.

Hvis ikke månen hadde nøyaktig den avstand til jorden den har, ville tidevannet totalt oversvømme landene to ganger om dagen. Hvis havene var noen få fot dypere enn de er, ville kulldioksyd og surstoff i jordens atmosfære bli helt absorbert og intet planterike kunne eksistere. Hvis atmosfæren var bare litt tynnere, ville mange av de meteorer som nå uten skade brenner opp i rommet, bombardere oss og volde branner overalt.

Har denne balanse, denne fine balanse oppstått bare ved et tilfelle ?  Ikke en sjanse på 10 millioner.»

                                                                o  0  o

HVORFOR ??

Hvorfor har  denne overveldende mengde med fakta som motbeviser  «evolusjonsteorien» ikke overbevist menneskene, samfunnet, vitenskapsmiljøene og læringsinstitusjonene ?

Det eneste mulige svaret er : Fordi de ikke vil  !!

Kanskje fordi de forskjellige religiøse retningerne har gitt oss et misvisende bilde av en allmektig og kjærlig Gud ?

Eller ganske enkelt fordi vi mennesker ikke ønsker å være avhengig av en annen og måtte underordne oss ham.

Men Gud er mektig og full av kjærlighet, og han ønsker at vi alle skal komme til ham slik som vi er, og helt frivillig.

Han har skapt Jorden og Universet, og han har skapt menneskene etter sitt bilde.

Han ønsker å ha fellesskap med oss og å være en Far for oss, som passer på oss og ønsker at det skal gå oss vel.

Derfor har han gitt oss Bibelen (Guds Ord), hvor man kan finne svar på  nesten alle spørsmål man har i livets løp, og som viser oss veien vi skal gå og måten å leve på for at det skal kunne gå oss vel.

Det er mange millioner av oss som har erfart hans kjærlighet, hans altomfattende visdom og hans omsorg for alle som ber om  det, og som tar imot det.

Og han er stor nok for oss alle.

     o 0 o

 

KILDER :

Bruce Alberts, formann for The National Academy of Sciences, USA.

Michael Behe, biokjemiker , Origo.

Center for Science and Culture , Discovery Institute, Seattle , Origo.

Charles Darwin , «On the Origin of Species».

Michael Denton, genetiker.

Dr. Werner Gitt, German Federal Institute of Physics and Technology , Origo.

Prof. em. Trygve Gjedrem , Origo.

L. Harrison, tidl. vitenskapelig direktør ved Zoological Society of London.

Scott Minnich,  Microbiolog fra University of Idaho.

Jonas K. Nøland, Chalmers , Gøteborg , Origo.

Origo , Temanummer 2012.

Louis Pasteur.

Prof. Pierre Rabischong , «Le programme homme» ( Programmet mennesket ).

Dr. Pekka Reinikainen, lege, fil. dr. , Helsingfors.

Dr. Lee Spetner, Biofysiker, John Hopkins University , USA , Origo.

Peder A. Tyvand , Origo.

Prof. Dr. med.  Kjell J. Tveter.

Rudolf Virchow , 1855.

Prof. George Wald , Biokjemiker, Harvard University , USA. Nobelpris 1967.

R. Webster , «Introduction to the Mathematics of Evolution», Chapter 23, «Seven Scientific Reasons the Theory of Evolution Cannot be True».

Wikipedia.