Barneoppdragelse

BARNEOPPDRAGELSE  –  etter Guds Ord

INNLEDNING

GI  DEM  KJÆRLIGHET

LÆR  DEM  Å  SKILLE  MELLOM  GODT  OG  ONDT

GI  DEM  GRENSER

LÆR DEM LYDIGHET

LA  ET  JA  VÆRE  JA  OG  ET  NEI  VÆRE  NEI

VÆR  ET  GODT  EKSEMPEL

DE  FØRSTE  ÅRENE

FRA  2 ÅR  TIL  DE  BEGYNNER  PÅ  SKOLEN

SKOLEALDEREN

UNGDOMSTIDEN

TIL  SLUTT

 

o 0 o

 

INNLEDNING

Barn er en gave fra Herren ( Salme 127, 3 ), og det er fantastisk å oppleve fødselen og se et levende lite barn komme til verden og begynne å vokse til. Man oppdager nye ting hver dag, og gleder seg over alle små fremskritt. Det er forbausende å registrere alt som skjer med en liten baby i løpet av det første leveår.

Til å begynne med er det far og mor som tilpasser seg det nye familiemedlemmet når det gjelder det aller meste, men etter noen uker er det nødvendig at man begynner å styre for at ikke den lille skal overta styringen i familien.

Å oppdra sine barn er noe man holder på med hele tiden, bevisst og aktivt.

I vårt moderne samfunn har jobben og karrièren fått en stadig større plass i tilværelsen, både for mannen og kvinnen, og i mange tilfeller på bekostning av familie, barn og oppdragelse, dessverre. Men det behøver ikke å være slik !

Gud er vår Far i himmelen. Han er den fullkomne Far (og Mor), og de av oss som ønsker å bli en bedre far eller mor for våre barn, kan lære av Ham som er det beste eksempelet som finnes.  Han har gitt oss sitt Ord, som inneholder alle Guds prinsipper for barneoppdragelse og alt annet vi trenger å lære. Og Han har gitt oss i oppdrag å oppdra våre barn til å følge Herrens vei.  (1.Mos. 18, 18-19).

Kontinuitet

Gud har i sin visdom skapt en naturlig vei for å sørge for at menneskene kan leve etter Hans anvisninger ved at foreldre og besteforeldre gir videre til barna og barnebarna det de selv har lært av sine foreldre. (Salme 78, 5-7).

«Slik skulle de sette sitt håp til Gud og ikke glemme Guds gjerninger, men holde Hans bud.»

Derfor er det viktig at ikke noe av visdommen går tapt på veien fra generasjon til generasjon.

Og derfor også har vi fått Guds Ord og Den Hellige Ånd, som kan lede oss i denne prosessen av å lære barna og barnebarna gudsfrykt og alt de trenger for å leve et liv etter Guds vilje.

Slik lærer fedre deres barn å snekre og å fiske, og mødre lærer dem å strikke og å lage mat.

Men det viktigste er at de lærer den neste generasjon å holde seg til Guds Ord og å la seg lede av Den Hellige Ånd.

Det er foreldrene som skal lære opp sine barn, og de skal ikke overlate det til andre !

For når Gud gir oss et oppdrag, så vil Han også gi oss utrustningen som vi trenger til å utføre det.

Foreldrene er spesielt utrustet til å sørge for sine barn og til å lære dem opp til det som de trenger i livet deres av gode holdninger og praktiske gjøremål.

De skal lære dem å skille mellom godt og ondt, mellom det som er fra Gud og det som ikke er fra Ham, mellom det som hører Guds Rike til og det som hører verden til !

De skal lære dem å stå på egne ben såvel  i sitt forhold til Gud, som i det praktiske.

 

                               o O o

 

GI  DEM  KJÆRLIGHET !

Hovedgrunnlaget må være : gleden av å være sammen med barnet.

Barna trenger å merke at du er glad i dem og at du vil deres beste til enhver tid.

Barn trenger fasthet i kjærlighet

Gud er både god og streng. ( Rom. 11, 22 )

Alt det du gjør med barna må komme fra hjertet.

Alt som er innhyllet i kjærlighet vil være lett for barn å  ta  imot  (ikke bare for barn ).

Derfor må vi granske våre hjerter når vi skal si noe til barn om det så er noe hyggelig eller en formaning. Vi må passe oss for at vi ikke reagerer med irritasjon eller sinne eller ut fra egoisme. Det er spesielt når vi er slitne vi må være nøye med at det ikke skal gå ut over barna. Det som blir sagt uten kjærlighet , vil ikke bli tatt imot og det kan virke mot sin hensikt.

Vår kjærlighet må være betingelsesløs. Kjærlighet vil alltid lete etter det beste for barnet ditt.

Vi elsker barna våre uansett hvordan de oppfører seg, hva de sier eller hva de gjør !

Det betyr ikke at du godkjenner alt som de sier eller gjør !

Den beste måten å få barna til å gjøre det du sier,  er å være sammen med dem, leke sammen og ha det godt. Når barna blir vant til å ha det bra sammen med deg, ha tid med nærhet og kjærlighet, rolige stunder med prat om alt mulig, da vil de bli mye mindre fristet til å finne på ting som kan irritere eller såre deg. Da vil de være mer opptatt av å være god mot deg for å holde fast på disse stundene med godhet, vennskap og nærhet.

Mange uønskede konfrontasjoner kan bli avverget ved å bygge vennskap med barn. Da vil det bli slik at de ønsker å samarbeide om det som skjer i hjemmet, heller enn å finne på ugagn.

Barn trenger trygghet

Trygghet er et av de største behov barn har, nettopp fordi de ikke kan klare seg selv enda, men er avhengig av andre.

Trygghet og kjærlighet henger nøye sammen !

Når man merker en annens kjærlighet blir man trygg på den personen.

Derfor er det så viktig at barn føler seg elsket av foreldrene og blir trygge på at de ønsker bare det beste for dem.

Fil. 4, 6-7

Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting deres bønneemner komme frem for Gud i påkallelse og bønn med takk.

v.7. Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og deres tanker i Kristus Jesus.

Når vi legger alle ting frem for Herren og stoler på at Han vil vise oss veien å gå på og løsningene for våre problemer, så vil livet bli mye enklere og tryggere, og da vil vi få fred i våre hjerter.

Det gjelder i aller høyeste grad våre barn og alle de små og store problemer som dukker opp underveis i deres oppvekst.

Gud ønsker å hjelpe oss i de minste ting og når vi lærer oss selv og våre barn å snakke med Ham om alle ting, blir det mye lettere å takle det som skjer i hverdagen.

Det blir en  måte å leve på , når vi lærer barna å legge alle ting frem for Gud, be Ham om råd , og takke Ham for bønnesvarene.

GUDS  KJÆRLIGHET

Gud er kjærlighet  !!  ( 1. Joh. 4, 8 )

Hans kjærlighet er ikke kortsiktig, men Han ønsker at vi skal ha det godt også i fremtiden.

Guds kjærlighet har alltid et mål og den er langsiktig,  fordi Han ønsker deg det beste.

Guds kjærlighet er at Han gir oss det vi trenger, ikke det vi ønsker oss. Noen ganger ønsker barn seg ting som ikke er bra for dem eller som er for tidlig for dem å få. Og da er det  nødvendig at de går gjennom perioder eller situasjoner som ikke er så behagelige.

Dette må vi ha for øye når vi ønsker at våre barn skal lære noe som er viktig for deres videre liv.

Da består kjærligheten i å hjelpe dem gjennom noe som kan være vondt eller vanskelig, men som resulterer i noe som er mye bedre. ( Heb. 12, 6-11 ).

Falle og stå opp igjen

Når barn skal lære å gå, i ett-års alderen,  vet vi alle sammen at det innebærer at de faller mange ganger, slår seg noen ganger og trenger å bli trøstet, for så å fortsette forsøkene til de mestrer det og kan gå fritt uten å støtte seg til noe.

Foreldrene hjelper dem så godt de kan, men de kan ikke unngå at barnet faller en del ganger og slår seg av og til.

Barnet lærer av fallene og forbedrer teknikken etterhvert som det forstår hvorfor det faller, og til slutt går det bra !

Dette er en naturlig prosess som alle kjenner til og vet at alle barn må gjennom for å lære seg å gå.

Slik er det også ofte med andre ting i livet som man trenger å lære; falle og stå opp igjen for så å prøve på nytt inntil man forstår hvordan det skal gjøres.

Noen er flinkere til å lære av konsekvenser enn andre, og noen lærer fortere mens andre trenger mer tid. Barna lærer av slike situasjoner og i mange tilfeller er det nødvendig at de opplever små nederlag for å lære hvordan de må gjøre ting, og hvilke grenser de må passe seg for ikke å gå over.

Dette er en naturlig måte å lære på ! Man lærer av sine feil, og her er foreldrenes oppgave å sørge for at situasjonen ikke blir  for vanskelig for barnets evner og det nivået det befinner seg på.

Her er det viktig med oppmuntring og ros når barnet klarer nye ting !

Det må ikke være for vanskelig, men samtidig må barnet gjerne strekke seg litt for å oppnå noe nytt. Det er på denne måten det vokser og lærer seg nye ting og klarer mer etter hvert.

Sår

Hvis man legger merke til hvordan et sår gror til det blir helt bra igjen, kan man lære viktige prinsipper som også gjelder for andre områder i livet.

Hvis et sår ikke blir tildekket med sårsalve og plaster ( kjærlighet ) , vil det etter noen dager danne seg et skorpe og senere når det har vokst frem ny hud under skorpen , faller det av for da klarer huden seg selv.

Skorpen dannes for å beskytte såret inntil den nye huden er i stand til å gjøre det.

Legg merke til at i slike tilfeller blir huden som dannes som regel tykkere og hardere enn hvis såret blir pleiet og stelt med.

Hvis et sår blir behandlet på den riktige måten, med kjærlighet, med først ordentlig rengjøring, som kan gjøre vondt, så dekkes til med sårsalve og plaster eller bandasje, som skiftes med visse mellomrom inntil såret er legt og ny hud er dannet, så vil det kunne vokse til på den riktige måten og danne hud som er lik omgivelsen, og da vil det senere nesten ikke være mulig å se at det har vært sår.

Det er fantastisk at Gud har skapt oss med slike evner til gjenopprettelse !

Innvendige sår

Innvendige sår oppfører seg ofte på en lignende måte.

Hvis barn opplever noe vondt som blir påført av andre, og det får trøst og omsorg til alt er tilgitt og oppgjort , så vil det ikke bli igjen noe innvendig sår av sårede følelser, bitterhet og av og til hat mot dem som har vært årsaken til det som var vondt.

Men hvis barnet ikke blir trøstet på den riktige og rettferdige måten med kjærlighet og visdom, vil barnet forherde seg (skorpe) i sitt hjerte for å beskytte seg mot slike opplevelser senere, og da kan det bli en rest av onde følelser som kan resultere i uønskede reaksjoner senere.

Derfor er det så viktig med  TILGIVELSE !!

Husk på at alle uoverenstemmelser  avsluttes med tilgivelse !!

Barnet ditt må be om tilgivelse hvis det har vært ulydig eller har gjort noe galt, og du trenger å tilgi det for at alt skal være i orden igjen. (Matt. 6, 14).

Likeså skal du be om tilgivelse overfor barnet ditt når du har reagert på en gal måte eller har tatt en gal avgjørelse, som du må rette på.  Da vil barnet forstå at du selv lever på den måten du ønsker å lære videre. Du skal være et eksempel i alle ting.

Ikke la det bli noe uoppgjort mellom deg og barna !!

Gjør opp – snakk ut om alt – sørg for at det blir tatt en avgjørelse – bli ferdig med en sak – ikke la noe bli hengende i løse luften, for da vil vår fiende, djevelen, utnytte situasjonen og fordreie den.

Det trenges anger for at en omvendelse skal være reell, og det vil si at når vi ber om tilgivelse er det nødvendig at vi også mener det, og bestemmer oss for at vi ikke ønsker å gjøre det samme om igjen.

Vi kan ikke forvente at småbarn forstår det så godt i begynnelsen, men når de blir vant med å be om tilgivelse når de har gjort noe galt, så vil de etter hvert også lære å omvende seg.

Også her er eksempelet de ser hos foreldrene av avgjørende betydning.

Videre behandling av sår

Når et sår har blitt behandlet riktig fra begynnelsen av, og plasteret har blitt skiftet ut noen ganger, kommer man til et punkt hvor man kan sløyfe plasteret og overlate såret til den videre naturlige helbredelsesprosessen.

Hvis man tar bort plasteret for tidlig kan såret fremdeles være såpass lite beskyttet at det kan åpne seg igjen og det må dannes en skorpe allikevel.

På den andre side kan man vente for lenge med å ta av plasteret og da vil helbredelsesprosessen ta lengre tid enn nødvendig.

Vi kan bruke dette som et eksempel på at en mamma har en slik omsorg for barnet at det er mulig at plasteret blir fornyet for lenge, mens en pappa vil kunne si til barnet at nå kan det ikke være nødvendig mer med plaster, i noen tilfeller kanskje for tidlig.

Barn trenger begge deler, en omsorgsfull mamma som av og til er litt for forsiktig og en pappa som kan sørge for at sønnen hans ikke blir for tander.

Her er det ofte forskjell mellom behandlingen av gutter og jenter.

Kjærlighet må ikke forveksles med Snillisme !

Snillisme

– den er medgjørlig og føyelig. (leksikon).

– den er vennlig, elskverdig og forekommende.

– den er redd for å konfrontere.

Det finnes et ordtak som sier at snille og forsiktige leger lager store sår, og det betyr at hvis et sår ikke blir renset ordentlig fra starten av og noe av skitten forblir i såret, blir det betennelse, som blir verre enn det første.

På samme måte vil det bli hvis du ikke gjør av med synd, den vil dukke opp igjen med jevne mellomrom, og til slutt kan den få fotfeste og bli til noe alvorlig galt.

Derfor er det så viktig å sørge for at et barn forstår at f.eks. uærlighet er veldig alvorlig.

Bruk tid til å forklare det på en forståelig måte og sørg for at det angrer virkelig og bestemmer seg for alltid å si sannheten, selv om det av og til kan ha vonde konsekvenser. I det lange løp vil det bære veldig gode frukter.

Snillisme er :

– å være medgjørlig når du egentlig bør være fast eller konsekvent.

f.eks. –  at du ikke utøver den Gudgitte autoritet som du har som foreldre.

–  at du ikke setter grenser, eller

–  at du tillater at barna går over grensene uten å gripe inn.

– å være unnvikende når du egentlig bør være streng.

f.eks. –  at du ser mellom fingrene når barnet ditt har gjort noe galt.

–  at du heller unnskylder det enn påtaler det.

–  at du tilgir uten at barnet ditt har vendt om fra det det gjorde.

– å tillate ting som egentlig bør stoppes.

f.eks. –  at du finner deg i ulydighet, eller

–  at du finner deg i en respektløs holdning mot deg som foreldre.

Det kan være godt ment, men det vil skape problemer  for barnet ditt.

SAMMENDRAG

–  Barn trenger fasthet i kjærlighet

–  Barn trenger trygghet

–  Kjærligheten må være langsiktig

–  Alle uoverenstemmelser  må avsluttes med omvendelse ( i hjertet)  og  tilgivelse

–  Kjærlighet må ikke forveksles med snillisme.

 

                                                                    o 0 o

 

LÆR DEM Å SKILLE MELLOM GODT OG ONDT

Det er Faren som er ansvarlig

  1. Mos. 6, 5-7 : «Og du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din makt. Disse mine ord som jeg byder deg idag skal du gjemme i ditt hjerte. Og du skal innprente dem i dine barn. Du skal tale om dem når du sitter i ditt hus, når du går på veien, når du legger deg og når du står opp.

Ampl. :  «……you shall whet and sharpen them so as to make them penetrate and teach and impress them diligently upon the minds of your children, ….»

Det betyr : ……du skal fukte og slipe dem for at de kan trenge inn og grundig undervise og la dem gjøre inntrykk på hjertene og sinnene til dine barn.

Det er en hovedoppgave og meget vesentlig del av barneoppdragelsen, som pågår fra de er født til de blir selvstendige.

Det er Faren som har hovedansvaret for barnas oppdragelse !

Familie betyr :  Fars hus.

En Fars viktigste oppgave er å ivareta familiens evige interesser.

Det er hans ansvar å lære opp barna til å leve på grunnlag av sin egen tro, karakter og erfaring.  Han skal oppdra dem i Herrens tukt og formaning, og ikke vekke sinne hos dem. (Ef. 6, 4). Og han skal lære dem Guds veier, slik at de i sin tur kan lære sine barn.

Når  Faren tar sønnen sin på fanget for å forklare ham at han ikke skal være stygg mot andre, har det mye større virkning enn når moren gjør det, fordi han har en større åndelig tyngde, og fordi det er én av hans viktigste oppgaver, som han er salvet til, å lære barna sine å skille mellom godt og ondt.

Moren er hjelperen !

Hun er en fantastisk hjelper og når begge er klar over de rollene som Gud har tildelt dem, og de samarbeider om å oppdra barna, kan resultatet bli veldig bra.

På visse områder har hun en salvelse som ikke mannen har, og det skal de bli enige om å bruke der hvor det passer i familiens daglige liv, men det er faren som har ansvaret.

Faren og moren i fellesskap skal lære barna forskjellen mellom godt og ondt og hjemmet er stedet hvor disse ting skal bli nedlagt i barnas liv.

I verden idag er det dessverre mange fedre som ikke oppfyller disse ord, fordi de ikke har lært dem av sin far eller fordi de tenker for mye på deg selv.

Det betyr at vi møter mange dårlige fars-eksempler, men det tar ikke bort at Gud opprinnelig hadde ment at fedrene skulle være gode eksempler for sine barn, og gi videre den visdom og kunnskap de hadde fått av deres fedre. (Ordspr. 6, 20-23).

Alenemødre

Mødre som har det fulle ansvaret for barna alene, skal fylle både farens og morens rolle, og det kan være tungt.  Men med Guds hjelp er alt mulig, og Han vil hjelpe til og gi den visdommen som trenges i alle situasjoner.

For de som ikke har en far, er det viktig å ha en bestefar, en onkel, en venn eller nabo som kan være en fars-skikkelse.

Smågutter trenger et eksempel som kan lære dem riktige holdninger basert på Guds prinsipper.

Guttene i tenårene trenger å lære hva riktig mandighet er.

Unge menn må få opplæring i moral, godhet og rettferdighet.

Faren er eksemplet for hans sønner, men også for døtrene som trenger å lære seg å forholde seg til menn på en riktig måte.

Når faren er mye hjemme fra f.eks. Til sjøs i lengre perioder eller på grunn av andre årsaker i jobbsammenheng, så må det tas igjen når han er hjemme igjen.  Da trengs det dobbelt så mye fellesskap med barna, ting som han kan gjøre sammen med dem, nærhet og kommunikasjon.  Fortell om alt du gjør når du er borte fra familien, og la barna få del i dine opplevelser.

Lange utfyllende brev underveis, som moren kan lese for barna, kan også være med på å bygge bro over slike fraværperioder.  Dette gjelder selvsagt også hvis moren er borte for en periode og faren er alene hjemme med barna.

Selvom faren ikke er hjemme, og moren overtar det praktiske ansvaret, så er det faren som har det åndelige ansvaret for familien, og da er  bønn det viktigste redskap vi har fått.

Faren kan svikte sin viktigste oppgave, å være hodet for familien, hvis han ikke utøver ansvaret sitt, men overlater det meste til sin kone, selv om han er fysisk tilstede.

Det er dessverre mange menn som ikke er seg sitt ansvar bevisst, som ikke har lært det av sin far eller av andre, og som har vært vant til at moren tar ansvaret for det meste i hjemmet.

En mor kan være nokså flink, men det er visse oppgaver hun ikke er utrustet til å kunne utføre.  Resultatet blir at barna, spesielt guttene, kan komme på galt spor, uten at de blir korrigert av sin far.  Når det kommer til syne, kan det være for sent, eller det blir ikke riktig behandlet av faren, og da kan det oppstå mange uønskede situasjoner.

Et godt eksempel fra Bibelen er Eli og hans sønner.  Han lærte ikke sønnene sine opp til å bli kjent med Herren, og til å ha respekt for Ham (gudsfrykt).

  1. Sam. 2, 12 : «Men Elis sønner var onde menn, de kjente ikke Herren.»

Det er ikke farens ansvar å ta alle beslutninger for barna sine, men å la dem se at han tar sine beslutninger. (Ordspr. 4, 1-4 ; Ordspr. 6, 20-23 og  Ordspr. 7, 1-4 ).

Samvittighet

Vi må lære barna å registrere den indre stemmen som forteller oss om vi har gjort noe som ikke er bra. Den urolige følelsen vi får inne i oss, når noe ikke er i orden.

Når du forteller barnet ditt at det er Den Hellige Ånd, som prøver å hjelpe deg, og at Han alltid er sammen med deg for å gi deg råd, så vil det bidra til at barnet ditt åpner for et fortrolig samarbeid med Den Hellige Ånd, som Gud så gjerne vil at alle mennesker skal ha.

Lær barna dine å høre den stemmen, og å gjøre det den sier, for da vil de merke inne i seg at det blir en god følelse i stedet for den uroligheten som var der, og at man kan merke at man blir fri når man gjør det Den Hellige Ånd maner en til.

Bruk et nærliggende eksempel, som når man sier noe som ikke er sant, som gjør at du kjenner noe som tynger i ditt hjerte, og hvor lettet man blir når man bekjenner det, og ber om tilgivelse for det.

Hvis du som foreldre ikke tar slike situasjoner alvorlig, kan det resultere i at barnet ditt kommer inn under løgn som en måte å leve på. Neste gang blir det lettere å benytte den veien å slippe unna noe ubehagelig, og i løpet av kort tid kan det bli til en vane som åpner for uærlighet på flere områder.

Hvis man slipper inn en slik ond vane, vil det også kunne medføre at flere stygge ting kan utvikle seg i barnet ditt, og at dets samvittighet får mindre og mindre rom. Den blir på en måte bygget inn i et kapsel av stolthet, opprør og stahet, som vil kunne føre til at det ikke lenger kan høre samvittigheten. Dette heter forherdelse, som innebærer at man blir ufølsom og hard på det område eller  gjerne flere.

Ikke tillat det, men hjelp barnet ditt å bekjenne synd og omvende seg, før denne prosessen begynner.

Hvordan lærer vi dem ?

Når vi skal lære barna noe nytt, f.e. å gå på ski, trenger vi visdom og tålmodighet.

Barna må på forhånd bli motivert på den riktige måte, de må bli forberedt på noe som er veldig gøy og spennende, til den dagen de er stor nok til å prøve det for første gang.

Og da trenger de veiledning og oppmuntring. Det er ofte slik ( ikke alltid ), at det går ganske bra første gangen de prøver, men så kan det komme en periode hvor alt er vanskelig og alt går galt. Da trenger de en fast hånd som hjelper dem gjennom denne perioden og som lærer dem hvordan de skal gjøre det, og hva de ikke gjør riktig, men på en oppmuntrende måte og med den tro at de skal lære det, bare de er utholdende og pågående.

De skal lære at det koster litt å innta nytt land, om det så er å lære å spise med skje eller å lære å gå på ski. Det trenges en kjærlig men fast hånd som hjelper dem å mestre det. De må være forberedt på at de kommer til å falle noen ganger, og at de da skal stå opp igjen og gå videre,  at de lærer av sine feil og vil klare det bedre etterhvert.

Denne motstanden, som dukker opp etter at man har begynt å lære noe nytt,  og som må overvinnes for å kunne fortsette, er noe åndelig, som man kan lese om i 1. Pet. 1, 6-7.

Vi må på en måte bevise at vi virkelig tror, at vi skal klare det vi ønsker å lære, og når det er lagt fast, blir det lettere å klare resten av læringsprosessen.

Vi trenger tro !

Dette vil vi oppleve på mange forskjellige områder.

Vi må ha tro for å lede barna på rett vei !

Vi må ha tro for å vise dem at noe er galt og hva som er riktig !

Når han eller hun vil se på et TV-program, som ikke er bra for den aldersgruppen, må vi ha tro for å få stoppet det på en god måte, og forklare barnet ditt at det ikke er bra for han eller henne.

Hvis du ikke har tro for det, risikerer du at barnet merker det, og utnytter det ved å tvinge deg til å tillate det allikevel. Og da har du tapt en kamp, som vil gjøre det vanskeligere neste gang.

Ordspr. 22, 6 :  Lær den unge den vei han skal gå! Så  viker han ikke fra den når han blir gammel.

Oppdragelse er en bevisst handling fra vår side – og vi må benytte anledninger og situasjoner til å lære barnet hva som er riktig og hva som er galt.

Det er mange valg en må ta hver dag og barn må bli opplært til å velge riktig i hver enkel sak.

De må lære at man ikke kan ta på en brennende ovn, fordi da kan man brenne seg, og det gjør vondt,  og de må lære at man ikke skal gå over gaten når lyset er rødt, for det er ikke lov, og det kan være farlig.

Og da er det viktig at man lærer dem hva som er riktig og  på en riktig måte, slik at de kan ta imot det og begynner  å praktisere det.

Det er foreldrene som er deres første og viktigste lærere !

Det er viktig at barna lærer de viktigste tingene av sine foreldre – når nabogutten blir barnets lærer  i å skille mellom rett og galt, er det fare på ferde. Da må man gripe inn og lede barnet på den rette veien igjen.

Man må være nøye med å fange opp det som barnet sier eller gjør som ikke er bra, og forklare hvorfor det ikke er bra, og hvordan det skal sies eller gjøres.

Husk på at barn kan lære nærmest hva som helst, hvis man leder det på den riktige måten.

Dette gjelder for både gode og onde ting.

Det kan man se på  f.eks. Palestinske barn som blir lært opp til å hate jøder , eller barn av fanatiske islamister som blir lært opp til å sprenge seg selv i luften for å kunne drepe noen andre.

Men barn kan også læres opp til gode ting !!

Og det er foreldrene som kan forme barna deres etter deres egen overbevisning.

Noen ganger kan det ta sin tid før de gode resultatene kommer, avhengig av hva som har blitt sådd i dem tidligere, men hvis man er utholdende og tror på det man ønsker å lære dem, så vil resultatet bli som du ønsker til slutt.

Autoritet

Den består av to deler :

 Åndelig autoritet,  som er et resultat av ditt forhold til Gud og avhengig av om du følger Hans instrukser og hvor mye Han kan stole på deg. Han gir deg større åndelig autoritet etterhvert som Han kan sette deg over større ting, når du har vært trofast i de mindre tingene.

Verdslig autoritet, som er forholdet mellom deg og andre mennesker, din kone, dine barn, dine overordnete, dine venner, kolleger og andre bekjente.

Denne autoriteten er avhengig av erfaringene de har hatt i forhold til deg, det du har sagt og gjort, og om de kan stole på deg.

Disse to forskjellige former av autoritet er knyttet til hverandre på forskjellig vis.

Som foreldre har vi som utgangspunkt åndelig autoritet, som Gud har gitt oss som foreldre.

Den verdslige autoriteten blir bygget opp ved vart forhold til våre barn, hvordan vi utøver autoriteten Gud har gitt oss, om vi oppdrar dem på en riktig og rettferdig måte og om barna kan stole på oss.

Både den åndelige og den verdslige autoriteten skal virke sammen til det gode !

Den sistnevnte kan bli mindre ved ukloke avgjørelser i forhold til barna og ved ukjærlig opptreden.

Når et barn har respekt for sine foreldre er det lettere for det å ta imot noe fra dem uten å gjøre opprør eller komme med motargumenter.

Hvis foreldrenes autoritet  i forhold til barna blir mindre på grunn av ukloke beslutninger , for lite interesse for barnets ve og vel eller manglende kjærlighet, vil derfor opprør og ulydighet få større plass og skape holdninger hos barnet som kan resultere i at det kommer på en gal vei.

Vi må lære dem Gudsfrykt

5.Mos. 11, 18-21 : Disse mine ord skal dere legge dere på hjertet og sinne.  Bind dem på hånden som et merke og ha dem på pannen som en minneseddel.  La barna lære dem ved at du taler om dem når du sitter hjemme og når du går på veien, når du legger deg og når du står opp.  Skriv dem på dørstolpene i ditt hus og på portene dine.  Da skal dere og deres barn få leve lenge på den jord som Herren sverget at han ville gi deres fedre, like lenge som himmelen hvelver seg over jorden.

Gudsfrykt betyr bl.a. : Respekt , ærefrykt, å se opp til ,  å underordne seg , å bli avhengig av ,  å spørre om  råd , å be om hjelp og mye mer. (Leksikon).

Bønn

Noe av det viktigste vi skal lære barna er :  Å be !  Å legge alt frem for Gud, selv de minste tingene. Og stole på at Han hører oss, og gjør det vi ber Ham om når vi ber etter Hans vilje.

Gjør det sammen med dem hver kveld før de skal sove, da blir det en selvfølge for dem , og la dem gjøre det selv, selv om det blir nokså enkelt til å begynne med. Etterhvert blir de mer frimodig og helhjertet.

Jeg leste i en artikkel :

« Men den mann eller kvinne som leser ved en barneseng og ber sammen med sine barn, former fremtiden «.

Bønnesvar

Hjelp dem også med å lære å takke for alle bønnesvarene og for alt av gode opplevelser gjennom dagen. Og lær dem å be for andre, familie, venner, naboer, barn i gaten , osv.

Takknemlighet er en holdning som barn kan lære av sine foreldre ved å gjøre det sammen, og da vil de også begynne å gjøre det når de er alene. En slik holdning vil bevare dem fra mye galt og ondt i livets løp.

Jeg husker spesielt et bønnesvar som gjorde stort inntrykk på oss i familien.

Vi hadde hatt flere kaniner over lengre tid og da vi fikk et nytt kull med kaninunger, var et av dyrene lam i begge bakbena. De andre var friske, og vi trodde først at det ville ordne seg, men den lille kaninen ble ikke bra.

Så begynte vi å be for kaninungen, vi ba sammen med barna om helbredelse hver dag i flere uker, men det ble ingen forandring.

Men så en dag, kaninungen var kanskje 5-6 uker gammel, og søskene hadde vi gitt bort til venner og kjente, så tenkte min kone at Gud ønsker at vi skal være friske, også dyr, og Han er mektig til å helbrede når noe er galt. Så vi ble enige om å be i enhet om at kaninen skulle bli frisk.

Vi sto i ring, min kone og jeg og våre to yngste barn, holdt hverandre i hendene og ba til Gud om helbredelse for kaninen.

Neste dag da vår yngste sønn kom hjem fra skolen om ettermiddagen, gikk han for å se til kaninen og da hoppet den ut av kurven den hadde ligget i og han hoppet rundt på gulvet, helt frisk !

Den kvelden takket vi i fellesskap Gud for det underet Han hadde gjort, og vi kalte kaninen  «Underet». Sønnen vår beholdt dyret i lang tid og stelte med det.

Og barna, og vi også , fikk enda en gang bekreftet at Gud gjør under, også for dyr, når vi ber fra et oppriktig hjerte, i enhet med hverandre, om noe som er etter Hans vilje, så vil Han kunne svare oss og gjøre under !

Det var et sterkt vitnesbyrd, som vi har tenkt tilbake på mange ganger, og som har styrket oss i troen i mange situasjoner.

Vi skal oppdra dem i rett og rettferd

Noe av det viktigste vi skal lære barna er riktige holdninger eller livsprinsipper, som man ikke går på akkord med selv i helt spesielle omstendigheter, så som :

–  Ærlighet og sannhet.

–  Oppriktighet.

–  Respekt for andre.

–  Lydighet mot  foreldre, lærere , ledere og andre voksne man skal forholde seg til.

–  Omsorg for andre.

–  Hjelpsomhet.

–  Arbeidsomhet.

Alle disse karakteregenskaper er nedfelt i hvert enkelt menneske, men de trenger å bli utviklet under ledelse av foreldre og senere lærerne i samarbeide med foreldre.

Vårt forhold til Gud og disse holdningene danner grunnlaget for det som vil skje med oss i livet.

Og det er foreldrenes oppgave å lære barna deres dette og mye mer for å skape de beste forutsetninger for barnas fremtid.

Ærlighet  og  Sannhet

Er en av de aller viktigste egenskaper, som vil bety veldig mye for det videre livet og for forholdet til andre mennesker.

Selv en liten løgn  må  konfronteres da den fort kan utvikle seg til noe mer alvorlig.

Når du merker at barnet ditt sier noe som ikke er sant eller prøver å skjule noe, vær rask med å bruke anledningen til å lære barnet hvor viktig det er å si det som er sant.

Ta det på fanget og ta godt rundt det,  mens du forteller det at man alltid må snakke sant , for at Gud skal kunne  passe på oss.  Vær nøye med å følge dette opp og benytt enhver anledning til å vise  barnet ditt  alvoret i dette,  i kjærlighet.

Sannhetens belte , i Efeserbrevets  sjette kapittel, er et bildet på at alle våre våpen som Gud har gitt oss , er avhengig av at vi lever i sannheten.

Oppriktighet

Lær dem at de alltid sier det de mener, og ikke det som tekkes andre eller det som er det letteste å si.

Noen ganger kan det være vanskelig og noen ganger kan det såre noen, men det er allikevel riktig å si det man vet i sitt hjerte , er sant.

Derfor er det også så viktig å bevare hjertet fremfor alt du bevarer, (Salme 37 ) for da vet man at man kan stole på det man kjenner i sitt hjerte.

SAMMENDRAG

–  Det er Faren som har hovedansvaret  for barnas oppdragelse

–  Lær dem å lytte til deres samvittighet

–  Vi foreldre er deres første og viktigste lærere

–  Lær dem at det er viktig å hedre sine foreldre

–  Lær dem Gudsfrykt

–  Lær dem riktige holdninger

 

                                                                 o 0 o

 

GI DEM GRENSER

Barn trenger grenser, selv om disse i verden/samfunnet har blitt forskjøvet eller visket ut.

Barn blir trygge når de vet hvor grensene går, og hvem som bestemmer disse og sørger for at de blir overholdt.

Når det ikke finnes grenser eller når grensene blir tatt bort, blir barn usikre og vet ikke hva de skal forholde seg til. Ofte resulterer det i utskeielser og rot, som de selv heller ikke blir tilfreds med , men som allikevel øker fra dag til dag fordi barn har en innebygd trang til å utforske og selvsagt også utforske friheten til selv å kunne bestemme hva de har lyst til.

Det er trygghet i fastsatte grenser. Hvis hjemmets atmosfære er slik den skulle være, lever barna i full trygghet.  De vet hva de skal forholde seg til, og så lenge de holder seg innenfor disse grensene er det glede, frihet og aksept.

De får ingen problemer så lenge de ikke selv ber om det, ved å gå over disse grensene.

Idag kan man på mange forskjellige områder se konsekvensene av den frie barneoppdragelsen som ble så populær blant foreldre  på 60- og 70-tallet.

Den resulterte i en stor økning av de store samfunnproblemene så som alkohol, ødelagte hjem, skilsmisser, ungdomsopprør, narkotika, ensomhet og mye mer.

Når man overlater til mindreårige barn selv å bestemme hvordan de skal leve, uten at de har lært nok eller er voksne nok til å klare det, blir det kaos og mange ulykkelige mennesker.

Det vil si, at vi skal sette grenser, selv om disse i verden/samfunnet har blitt forskjøvet eller visket ut.

Vi må lære dem at en familie består av en pappa og en mamma og deres barn, selv om de på skolen lærer at det finnes flere former for ekteskap. Da er det viktig at vi viser dem det ut fra Guds Ord og forklarer dem at det er grunnlaget vi står fast på.

Vi må lære dem at vi lever i denne verden, men vi er ikke av denne verden.

Det betyr at vi må gi dem grenser, for at barna kan lære å skille mellom godt og ondt, mellom rett og galt.

Det er mange valg en må ta hver dag og barn må bli opplært til å velge riktig i hver enkel sak. Og da er det viktig at vi forklarer dem hvorfor det er bestemte ting som de ikke får lov til. De må vite om konsekvensene ved ulydighet. Og de må forstå at grensene er satt for deres eget beste, for at de ikke skal skade seg selv eller andre.

Det aller viktigste er at vi gjennomfører det vi har sagt til dem og at de merker at det stemmer, det du har sagt.

Regler som er satt,  MÅ  overholdes, ellers mister de sin kraft

Regler skal ha unntagelser, men unntagelser må ikke bli regel !

Regler kan være forskjellige. Hvordan de er utformet er ikke så viktig, men grenser må settes for at barna kan læres opp til lydighet og underordning.

Det er viktig at du er konsekvent og holder deg til den grense du har satt, ellers blir barnet forvirret.

Unntagelser trenges av og til for at livet kan ivaretas,og det ikke skal bli en tvangstrøye,  men du må gi dem en forklaring for at de skal forstå at du gjør en unntagelse.

Det er der kjærligheten kommer inn og den er overordnet alle regler !

Barn lærer av konsekvenser

Har du  f.e. sagt til dem at de ikke må ta på panelovnen som henger under vinduet, fordi de kan brenne seg, og de gjør det allikevel, så trøst dem med masse kjærlighet, men la dem også merke at det skjedde fordi de var ulydig. De kommer ikke til å gjøre det igjen.

Det er nødvendig med formaning og tukt

Noen ganger må man være streng, – Gud er både god og streng (Rom 11,22) – Men du må ikke tillate at sinne eller urettferdighet overtar, for Gud er rettferdig.

Irettesettelse

Du må se på barneoppdragelse som en av dine viktigste oppgaver, et arbeide som vi er opptatt av hele tiden og skal gjøre best mulig.

Ris og refsing er nødvendig, men pass på at det er rettferdig og at du har et  rent hjerte og elsker barnet.  (Ordspr. 3, 11-12).

Når det oppstår en situasjon med barna, skal du vurdere den og søke Herren for å finne den bestemåten å behandle den på. (Det kan du gjøre inne i deg på et øyeblikk).

Hvis du bestemmer deg for å la det gå, og ikke gjøre noe med det – der og da – må det være et bevisst valg som du gjør i tro på at det er riktig nå.

Hvis du skal gjøre noe med det, må det gjøres i kjærlighet og utfra at du tror at  Den Hellige Ånd maner deg til å gjøre det.

Det må ikke gjøres utfra frykt, irritasjon, sinne eller egoisme  !

Men det må gjøres utfra troens fulle visshet, i fred og med tro. Da skal du forklare barnet saken inntil du kjenner at det er akseptert og vil få positive resultater. Det kan ta et halvt minutt eller det kan ta 10 minutter, eller det kan være et ledd i en prosess som tar lengre tid og som må gjentas flere ganger.

Hvis du ikke tar barneoppdragelsen alvorlig, som du arbeider med helt bevisst, vil ditt forhold til barna bli styrt av dine følelser og bli mer tilfeldige bemerkninger og utbrudd, som ofte vil kunne gå i forskjellige retninger og være lite gjennomtenkt.

Dette resulterer i usikkerhet hos barna – de vet ikke hvor de har deg – , frykt for plutselige utbrudd og urettferdighet og mye annet, som ganske fort vil fremkalle opprør, ulydighet og at de overhører deg.

En irettesettelse må være riktig og rettferdig for at et barn skal kunne ta imot det !!

Er det ikke det, men er det urettferdig, da vil det få motreaksjoner hos barna.

Hvis dette gjentar seg, blir forholdet til barnet  fort meget vanskelig.

Urettferdighet skaper sår hos barna og resulterer i trass og opprør, og at de mister respekten for deg. ( Ef. 6, 4).

Vi må lære dem at det er en tid for alle ting.

Og da må man utsette noe av og til.

Lær dem å forstå at man ikke alltid kan gjøre det man har lyst til.

RETTFERDIGHET.

Det betyr at de skal ha det bra alle sammen, og da må vi behandle dem litt forskjellig av og til, fordi de er forskjellige og deres forutsetninger og omstendigheter er forskjellige.

I verden betyr likhet for alle at alle skal få like mye, men det er egentlig ikke rettferdig, fordi da får de som har mye, like mye som de som har lite, og resultatet blir at forskjellene fortsatt er tilstede.

I Guds rike er det slik, at de som har større behov skal få mer enn de som har nok fra før, for da kan det bli likhet (2.Kor. 8, 13-15).

Derfor må man behandle barn litt forskjellig av og til.

I utgangspunktet skal vi ikke gjøre forskjell på dem (Gud gjør ikke forskjell på folk).

Men vi skal behandle dem forskjellig fordi alle barn er forskjellige.

Vi må ta hensyn til f.eks.  Aldersnivå : Vi må gjøre forskjell på en to-åring og en ti-åring.

Vi må ta hensyn til Kjønnet :  Vi skal ikke behandle jenter og gutter likt.

Vi må ta hensyn til Kunnskaps- og erfaringsnivå.

Verden har lært menneskene en slags likhetsbehandling som også gjennomføres i barneoppdragelsen, som bare i det ytre ser ut som rettferdighet, men som egentlig er det motsatte og direkte ubibelsk.

En slik behandling skaper sår hos barna og problemer rundt dem, og de resulterer ofte i misfornøydhet og opprør.

Aldersnivå :

Det er viktig at det er stor forskjell mellom det et barn får lov til og det en voksen kan gjøre.  Og det er et veldig bra incentiv når et barn vet at når det blir eldre, at det er bestemte ting som det får lov til på de forskjellige alderstrinn.

Rettferdigheten innebærer at vi i en søskenflokk sørger for at et barn erfarer at det får de samme rettigheter som søskene som er eldre fikk da de var like gamle.

Kjønn :

Det er stor forskjell mellom gutter og jenter, og det er nødvendig at barna lærer om dem på en riktig måte, i stedet for at man prøver å snakke dem bort.

Kunnskapsnivå :

Vi er skapt forskjellige og Gud har lagt ned forskjellige evner i hver av oss. Det skal vi være takkemlige for og sette pris på hos hverandre. Og da er det noen som er flinkere til viss ting, og andre er flinkere på andre områder.

Regelmessighet

Regelmessighet er viktig for at barna blir trygge. På hverdager skal måltidene helst inntas på faste tider og barna skal vite at familien samles da.

Bruk disse stundene hvor man er samlet til et fast holdepunkt, hvor barna kan fortelle om det de har planlagt for dagen eller senere på dagen om det de har opplevet på skolen.

Ikke la disse rolige familiestunder ødelegges av TV-programmer eller andre ting som prøver å forstyrre. Lær dem å sitte til bords til alle er ferdige og lær dem å sette pris på måltidene ved å gjøre dem koselige.

Hvis du skal lære barnet ditt noe nytt og det ikke får det til med en gang, vær tålmodig og hjelp det med å prøve om igjen og om igjen til det får det til. Bruk ros og oppmuntring

Hvis du merker at det er for vanskelig, legg listen litt lavere og la det forbedre seg derfra.

Noe som du ønsker å lære barnet ditt må gjentas ofte mange ganger til det sitter.

Det sies at noe må gjøres 20 ganger for at det kan bli en vane.

SAMMENDRAG

–  Barn trenger rammer, regler og unntagelser

–  Regler skal ha unntagelser,  men unntagelser må ikke bli regel !

–  Vi skal behandle barna rettferdig

–  Barn trenger regelmessighet

 

                                                              o 0 o

 

LÆR DEM LYDIGHET

Her kommer vi til hovedgrunnlaget for en riktig barneoppdragelse :

Vi må finne en god balanse mellom kjærlighet og lydighet ( disiplin )

Hele vårt forhold til barna våre hviler på dette grunnlaget, og det er avgjørende for om vi lykkes med vår hovedoppgave som foreldre.

Det vi skal formidle til våre barn fra de blir gitt til oss, er at vi elsker dem mer enn de kan forstå. Og fordi vi elsker dem så mye, må vi lære dem å gjøre det vi sier, vi må lære dem lydighet. Det er den eneste måte vi kan ta vare på dem, og beskytte dem fra ting som ville kunne gjøre dem vondt.

Ef. 6, 1-3 : Dere barn : Vær lydige mot deres foreldre, i Herren ! For dette er rett. Hedre din far og din mor ! Det er det første av budene som det er knyttet løfte til – for at det må gå deg godt, og du må leve lenge i landet.

Ampl. : Children, obey your parents in the Lord (as his representatives), for this is just and right. Honor (esteem and value as precious) your father and your mother – this is the first commandment with a promise – That all may be well with you and that you may live long on the earth.

Gud lover oss at det skal gå bra med oss og at vi skal leve lenge i løfteslandet – i et liv basert på Hans løfter – når vi er lydige mot våre foreldre og hedrer dem.

Barna må bli opplært i det. De skal ikke være lydige mot deres foreldre  bare fordi disse forlanger det, men fordi Gud har sagt det i sitt Ord, og fordi det vil være med på å føre dem inn i et velsignet liv. Og det betyr at det ligger en egen velsignelse og beskyttelse i det  «å hedre foreldrene».

  1. Tim.3, 4 : En tilsynsmann må styre sitt hus godt og ha lydige barn med all ærbarhet.

(NB ’78) : Han skal kunne lede sitt hus på en god måte, så hans barn viser lydighet og respekt.

Dette er en tiltale til faren i huset, som skal lede familien på en god måte, på Guds måte, slik at barna blir lydige og får respekt for sine foreldre , for at de skal kunne få det godt i livet videre.

Respekt

At barna får respekt for deres foreldre er av avgjørende betydning for barneoppdragelsen.

Ikke først og fremst for foreldrenes del, men for barnets del, for at det skal kunne ta imot og godta alt foreldrene vil lære det, og underordne seg grensene som blir satt.

Hvis du ønsker at barna skal høre på deg når de blir ungdommer og unge voksne, er det nødvendig at de har respekt for deg fra de er små.

Og der kan foreldre hjelpe hverandre, fordi det ikke alltid er lett å forlange respekt selv. Men da kan det være bedre at den andre setter seg ned med barnet og forklarer det at det ikke kan snakke slik til sin far eller mor.

Hvis du tillater dem å behandle deg uten respekt, gjør du dem en bjørnetjeneste, og du risikerer selv at det blir verre etterhvert, og at du mister styringen på oppdragelsen.

Et annet viktig punkt er at forholdet du har til dine barn og respekten de har for deg, danner grunnlaget for den måten de vil forholde seg til andre autoriteter på, til lærerne på skolen, til senere arbeidsgivere, myndighetspersoner og øvrighet.

Forholdet mellom barn og foreldre er den første sosiale gjensidige påvirkning de får, og den vil sette standarden for deres senere forhold til andre mennesker i alle sammenhenger.

Problemer i disse forhold tidlig i deres liv vil man ofte kunne se konsekvensene av senere i livet.

En ungdom som har gjort opprør mot sine foreldre fra han var en liten gutt, vil mye lettere kunne komme i konflikt med f.e. politiet enn de som har lært å underordne seg sine foreldre og andre.

Mange foreldre idag har dessverre ikke forstått at kjærlighet og disiplin ikke er motpoler, men at de kan virke sammen til det beste.

Å sette grenser og holde dem, er ikke noe du gjør for å være slem, men for å beskytte barna mot problemer som kan oppstå i nær fremtid eller senere.

Og da er det viktig med  kommunikasjon , at barna kan gi uttrykk for deres følelser og at man snakker ut om situasjoner som har oppstått.

Vi kan lære dem å kommunisere på en respektful måte, hvis de erfarer at de kan legge frem deres synspunkter fullt ut, og at man bruker den tiden som trenges til alt er avklart, fullt og helt.

Ikke la en slik samtale bli avsluttet før alt er i orden, alt er tilgitt, og barnet vet hva som er rett og riktig i en slik situasjon.

Ulydighet

Ulydighet resulterer i forskjellige konsekvenser.

Etterspillet kommer ikke alltid øyeblikkelig eller tydelig, men akkurat som frø man sår gir en avling, kommer konsekvensene av ulydighet helt garantert.

I det øyeblikket en person er ulydig mot Guds Ord som tydelig har blitt åpenbart for ham, blir et slør senket over hjertet hans, og det sløret forvrenger og hindrer synet hans.

Hvis man fortsetter i ulydigheten blir det stadig vanskeligere å dømme mellom rett og galt.

Da skjer to ting :

For det første er vi kommet i en posisjon hvor vi lett kan være ulydig på samme måte om igjen.

Og for det andre blir det vanskeligere å høre det vårt hjerte sier , og så overtar vår menneskelige fornuft.

Vi skal ikke tillate ulydighet !

Når barna er ulydige er det vår oppgave å hjelpe dem å komme tilbake på rett vei, og det er bare mulig gjennom anger og tilgivelse.

Husk på at det er foreldrene som må stå til ansvar for den ulydigheten dere tillater i livet til dem dere har omsorg for. ( Eks. Eli’s sønner –  1.Sam. 2, 12-17 ).

Hvis vi tillater ulydighet tillater vi at barna våre kommer inn på en gal vei. De blir forherdet på det område det gjelder, og det vil bli vanskeligere for dem å vende om fra det neste gang de faller for fristelsen.

Etterhvert vil det bygges et skall rundt hjerte deres, som gjør at de ikke hører sin samvittighet godt nok, og det vil bli mer og mer vanskelig for dem å være lydig.

Derfor er det ytterst viktig at vi fra ganske ung alder lærer dem å vende om fra ting de gjør som er galt, og hjelper dem å bli bevisstgjort når det gjelder anger i hjertet og tilgivelse.

Når de fortsetter i ulydighet og det øker etterhvert, kommer de utenfor Guds beskyttelse, og da kan det skje ting som er både vanskelige og vonde.

Det er helt klart at det ikke er Gud som fører disse tingene over oss.  Men når vi av egen vilje kommer utenfor Hans beskyttelse, vil fienden kunne føre over oss det Gud ville ha beskyttet oss mot hvis vi hadde vært lydig.

Hvis du har gitt en instruks og barnet ikke følger det, skal du enten forandre instruksen, hvis den ikke var riktig, eller sørge for at barnet følger den.

Du skal ikke tillate ulydighet, fordi du ikke orker å følge opp det du har sagt, eller lukke øyene fordi instruksen i utgangspunkt ikke var gjennomtenkt. Hvis du gjør det, tillater du ulydighet å vokse opp, og det vokser fort.

Barnet må kunne stole på deg, og når du sier noe, skal det være lov.

Du må aldre lure barna, for da vil de snart begynne å lure deg !!

Ikke forsøk å gjennomføre noe ved å lure dem.

Du må aldri true barn !!

Men la dem forstå at ulydighet har visse konsekvenser.

Som et eksempel kan vi ta følgende situasjon som er nokså vanlig i hverdagen :

Middagsmåltidet kan bli den hyggeligste tiden på dagen, men det kan også bli ødelagt av forskjellige opptrinn som kan oppstå hvis foreldrene ikke er oppmerksomme og styrer unna disse.

Det kan begynne med at alle er så travelt opptatt at ingen kommer når måltidet skal begynne. Da blir det lett roping og mas og det slipper inn både ulydighet, irriterthet og det som verre er.

Måten å gjøre slutt på det én gang for alle er å gjøre det kjent at når alle har fått beskjed at vi skal spise middag om ti minutter, så skal vi alle innfinne oss når maten er ferdig og måltidet skal begynne. Da skal alle legge fra seg det de holder på med, vaske hendene sine og komme til bords.

De som ikke vil innrette seg etter det, må regne med konsekvenser, f.e. at de må spise et annet sted enn resten av familien, eller at de ikke får dessert, eller at de ikke får middag, avhengig av hvor alvorlig motviljen ytrer seg.

Da er det viktig at foreldrene er enig om konsekvensene og gjennomfører dem også.

Når barna vet at det er slik, så vil de innrette seg etter det, og så kan middagen bli en koselig tid på dagen, som alle ser fram til og blir glad i.

Begynn måltidet når alle er samlet og gi Gud æren for mat og drikke og alt som er, slik at barna lærer at det er Han vi skal takke for alt.

Når alle er samlet rundt bordet er det en gyllen anledning å dele med hverandre det vi har opplevet gjennom dagen. La alle få anledning til det og oppbevar også egne nyheter til slike anledninger, da vil middagsmåltidet bli til en viktig del av hverdagen for alle.

Gjør alltid det du sier du skal gjøre !

Hold det du lover, såvel når det gjelder positive ting, belønning, etc., som når det gjelder negative ting, begrensninger, straff, etc.

Ikke  lov noe uten å gjennomføre det ! Barna må kunne stole på deg !

Og når du forandrer på noe, må du alltid gi en forklaring for hvorfor du gjør det.

KONSEKVENSER

Alle feil man gjør har konsekvenser og det trenger barn å lære seg fra de er små.

Foreldrene må lære dem at ulydighet fører på gal vei og resulterer i uønskede situasjoner og vonde ting.

Derfor må vi lære dem å gjøre det vi sier, fra de er små, og at det blir visse konsekvenser, hvis de ikke følger det.

En straff som er rettferdig, vil et barn akseptere når det kommer litt på avstand, og det vil lære seg å ikke gjøre det samme neste gang det byr seg en anledning. Det vil bli oppdratt av det.  Men en urettferdig straff kan gjøre vondt verre, og skape sår og trass.  Vær nøye med å forklare barnet hvorfor det trenger å bli straffet, og pass på at du aldri lar det være avhengig av dine følelser i øyeblikket.

Er du sint, må du vente med å bestemme hvilke konsekvenser det skal ha for barnet ditt, til du er rolig og kan handle rettferdig.

Det bør svi, men ikke for mye !

Min Bestefar lærte meg at : «Alt det som er for, det er galt»!

For lite er galt, og for  mye er galt, for  kort er ikke bra, og for  lang er heller ikke bra.

Men man kan pålegge barn straff som vil vise dem alvorligheten av det de har gjort, på en slik måte, at det svir uten at det blir noe galt ut av det.

Man kan ta fra dem visse privileger f.eks. Lørdagskos eller at de ikke får være med på noe som de liker veldig godt. Eller man kan pålegge dem visse plikter som står i forhold til det de har gjort.

Husk på at å true med visse konsekvenser uten å gjennomføre dem – er det samme som å lære dem at de ikke kan stole på deg.

Noe helt annet er å gjøre en unntagelse, helt bevisst, og la dem slippe straff for noe de har gjort, men da vet dere begge to at det er nåde og ikke snillisme eller unnlatenhet.

Navnet «konsekvenser» i seg selv angir hvor viktig det er at man er «konsekvent» når det gjelder å anvende dem !

I «Emil fra Lønneberget» ser man mange eksempler på at Faren ikke hadde den riktige forståelse av om hvordan han skulle oppdra sin sønn til bedring, dessverre.

Husk på at du må ha tro for det du skal gjennomføre  !!

Noe som er veldig viktig er at du må være sikker på at du kan gjennomføre en sak før du begynner på den.  Det kan være en irettesettelse eller at du skal stoppe noe som du tror ikke er bra og som kan resultere i noe som er vondt, et fall eller at barnet ditt brenner seg eller slår seg.

Ikke ta i en sak, hvis du ikke er sikker på at du kan gjennomføre den !!

Det er bedre å la være enn å måtte gi opp halvveis.

Samtidig skal man være klar over at det er bedre å snu halvveis, f.eks. når man oppdager at man ikke har nok tro, enn å gå videre til mislykkethet.

Gjennom motstand

Man møter ofte en del motstand når man skal gjennomføre noe, såvel hos barn enkeltvis som når de er flere.

Man kan på en måte forklare det som om man må overbevise om man er i tro og at den er ekte (1. Pet. 1, 7).

Eksempel :

Din femåring har begynt å klatre i et tre som er for vanskelig for ham. Han er opptatt av å klare noe han kanskje har sett nabogutten gjøre, som er noen år eldre, og har bestemt seg for at han skal klare det, han også. Han er i farta og hører ikke på deg når du sier at han må la det være.

Da står du på valg om du skal stå ved det du har sagt, og skal overbevise ham om at det er for vanskelig for ham, eller la ham fortsette klatringen og risikere at han faller og slår seg.

Velger du det første, så møter du motstand hos sønnen din, som på en kjærlig men bestemt måte må overvinnes når du overbeviser ham om at det er for vanskelig for ham, men at han sikkert kan klare det når han blir litt større.

Han må bli overbevist om at det er riktig det du sier, slik at han  aksepterer i sitt hjerte at han må la være det han begynte på, for at du ikke vil oppleve at han gjør det allikevel så fort du har snudd ryggen til.

Motstanden kan være stolthet : han ønsker å vise seg ovenfor nabogutten eller andre, eller stahet < han er overbevist om at han kan klare det, eller ren trass : han vil ikke høre på deg.

Det er viktig at du da finner ut av hva som er hans motiv, for å kunne forklare ham hvorfor han må høre på deg slik at han gir seg av egen fri vilje.

Hvis du ikke takler denne motstanden med en fast og kjærlig hånd, fordi du ikke har stor nok tro, dvs. at du ikke er overbevist om at det er riktig å stoppe ham, kan det bli slik at han merker at han kan fortsette allikevel.

Da har du tapt kampen, du mister autoritet, og sønnen din blir styrket til å tro at det nytter å gjøre motstand. Da blir det enda vanskeligere neste gang.

Men hvis du ikke lar deg affisere av motstanden og rolig svarer på det, så kommer du til et punkt hvor motstanden plutselig forsvinner, barnet gir seg over til det som skal gjøres eller ikke skal gjøres og alt roer seg ned.

Da er troen prøvet og den har vist seg å være ekte !!

Derfor er det så viktig at du har tro for det du skal gjennomføre.

Ikke begynn på det før du har tro for det  !!

Avslutning

Enhver disiplinær aksjon må få en riktig avslutning for at det skal bære frukt.

Den beste anledning til å snakke alvorsord, som vil bli tatt imot, er etter at du har gjennomført konsekvensene som var nødvendig på grunn av barnets oppførsel.

Når barnet ditt har erfart at en gal oppførsel har visse konsekvenser, og det har forstått at det var en rettferdig straff, vil det etter at det overstått og tårene er tørket, være mye mer mottakelig for en forklaring av hvorfor det ble slik, og hvordan det kan unngå slike ting for fremtiden.

Benytt den anledningen slik at barnet lærer av sine feil og av slike situasjoner, og husk på tilgivelsen etterpå. Først da er saken avsluttet på en god måte.

SAMMENDRAG

–  Vi må finne en god balanse mellom kjærlighet og lydighet ( disiplin )

–  Lær dem lydighet for barnets egen skyld

–  Ulydighet resulterer i vonde konsekvenser

–  Vi skal ikke tillate ulydighet

–  Alle feil man gjør har konsekvenser

–  Husk på at du må ha tro for å gjennomføre dem

–  Gjør alltid det du sier at du skal gjøre

 

                                                                 o 0 o

 

LA ET JA  VÆRE  JA, OG ET  NEI  VÆRE  NEI  !!

Jak. 5 12 :  Men framfor alt, brødre : ……………. La deres Ja være Ja og deres Nei være Nei, for at dere ikke skal falle under dommen.  ( se også Matt. 5, 37 )

Ampl. : But above all (things), my brethren : ………….. but let your Yes be a simple Yes, and your No be a simple No, so that you may not sin and fall under condemnation.

Framfor alt er et veldig sterkt uttrykk, som angir hvor viktig dette er !

I den Engelske oversettelsen (Amplified) av Matt 5, 37 står det at det er synd hvis du ikke lar ditt  Ja  være  Ja og ditt  Nei  være  Nei !

Dette er én av de viktigste prinsippene i barneoppdragelse

Barna trenger rettferdighet og fasthet. De må kunne stole på deg, og vite at når du sier Ja til noe så kommer du ikke til å forandre det til et Nei uten at det er nødvendig p.g.a. at omstendighetene har forandret seg eller andre årsaker som du ikke er herre over.

Og de må vite at når du har sagt Nei til noe så behøver de ikke å prøve å mase til du gir etter.

I den tiden da jeg drev en Kafé med Cateringvirksomhet, kom det en dag inn en mamma med et barn på ca. 4 år som skulle bestille et koldtbord til en anledning. Mens vi snakket om detaljene dro barnet mamma i hånden og sa : Jeg vil ha en is !  Mamma sa : Ikke nå ..   , men barnet fortsatte å mase og ga seg ikke. Fire, fem ganger sa det at det ville ha is og tilslutt ga mamma etter og ba meg om en is til barnet. Jeg måtte bare gjøre det hun ba om og solgte henne isen, som hun ga videre til barnet, men inne i meg gråt jeg over denne ukloke måten hun behandlet barnet på.

Hvis hun hadde lært barnet at et Nei er et Nei, så hadde barnet forstått at det ikke behøvde å mase og det hadde vært enda bedre om hun hadde satt seg på huk og forklart at det ikke var tid for en is nå, fordi de skulle spise formiddags når de kom hjem eller hadde brukt en annen fornuftig grunn.

Men nå fikk barnet det som det ville og neste gang vil det mase enda mer.

Far og Mor må stå i enhet !

Det er mange ord i bibelen som viser hvor viktig det er med enhet, f.e. Ef. 4, 3 og

  1. Kor. 1, 10 .

Det å stå i enhet er noe av det aller viktigste for et foreldrepar, spesielt i forhold til barneoppdragelsen og i hver enkel situasjon som man opplever sammen med dem.

Når far mener noe annet enn mor blir barnet forvirret og vet ikke hva det skal gjøre.

Selvsagt vil det da prøve å velge det som det liker best selv.

Etterhvert som dette skjer oftere, vil de fleste barn begynne å utnytte dette og spille dem ut mot hverandre.

Når mor har sagt at et bestemt TV-program ikke er bra for hennes datter, mens far er likegyldig, vil det bli nærliggende for henne å se på det allikevel og når moren prøver å stoppe det, si at hun fikk lov av far.

Derfor er det veldig viktig at foreldre diskuterer og blir enige om saker og ting før de presenterer det for barna. Barn skal vite at uansett hvilken sak det gjelder, så vil de få det samme svar av såvel far som mor, når som helst.

Uenighet om små ting kan fort bli misbrukt av fienden og vokse til splid og resultere i manipulasjon hos barna. Det bryter ned autoriteten til foreldrene, skaper opprør og fører  til  uærlighet og løgn.

Det kan ikke sies ofte nok at foreldre må være i enhet  når de er sammen med barna !

Er det saker som man trenger å snakke om før man er enige så gjør det på enerom og uten at barna merker det.

Hvis du ikke har hatt tid til det , er det bedre å vente enn å risikere at du sier noe annet enn din make. Og hvis du forstår at den andre har sagt eller lovet noe som du ikke er helt enig i, er det bedre at du lar det gå eller at du snakker med din bedre halvdel på enerom for å finne ut om dere skal forandre avgjørelsen i forhold til barnet eller ikke.

Hvis dere da kommer til at den må forandres, er det vesentlig at det gjøres på den riktige måten med en fullgod forklaring som barnet kan akseptere.

Husk også på at det ikke er saken som er det viktigste, men holdningen som styrer deg når du gir det til barnet ditt. Er det en gal holdning som får deg til å forfekte en sak, f.e. stolthet, misunnelse eller egoisme, så kan du vite at det som du tror er rett , ikke er fra Gud, og da er det beste du kan gjøre  å gi etter eller å droppe det så fort som mulig og vende om så du kan få forstand. ( Ordspr. 29, 23 ).

Ikke la deg styre av barnet eller av omstendighetene

Barneoppdragelse er din hovedoppgave og det er nødvendig med meget bevisst styring og planlegging, hver dag og langsiktig.

Man må legge opp en hovedstrategi.

–  Sette seg delmål.

–  Lære av sine feil.

–  Forbedre strategien.

–  Bruke Guds Ord som grunnlag.

–  La seg lede av Den Hellige Ånd i hver enkel situasjon.

–  Spørre andre til råds når man er usikker.

Husk at det er foreldrene som skal bestemme !

Selv om verden prøver å legge mer og mer av bestemmelsesretten over på barna, og til tross for den  frie barneoppdragelsen, som fikk innpass i 70- og 80-årene, og som  ville overlate mye mer til barna selv , før de er lært opp til å kunne ta avgjørelser selv.

Vi må lære barna å bli selvstendig etterhvert som de vokser opp, og lære dem å ta ansvar for område etter område, men under oppsyn.

De må være modne før de kan ta ansvar for de forskjellige ting, men vi skal heller ikke vente for lenge.

Husk at barna må kunne stole på deg !

Gjør alltid det du sier du skal gjøre.

Hvis du har advart for visse konsekvenser, er det viktig at du også gjennomfører dem.

Når du forandrer på noe som du har sagt før, må du alltid gi en forklaring hvorfor du gjør det.

Ros og ris

Barn trenger både ros og ris i passe porsjoner.

Bruk ros som oppmuntring.

Bruk ros bevisst for å overbevise dem om at de er på rett vei, slik at de ikke slipper inn, at det er for vanskelig eller umulig.

Når det gjelder ris har vi snakket om dette allerede i avsnittet om irettesettelse i det forrige kapitlet.

Det er mange som tror at ris betyr en legemlig avstraffelse, og det er i Norge lovfestet at det ikke er tillatt.

Men ris betyr egentlig en streng irettesettelse.

Ef. 6, 4 : « Og dere fedre : Vekk ikke sinne hos barna deres, men oppdra dem med Herrens tukt og formaning.»

Ordet «tukt» – paideia –  betyr :   A oppdra og lede et barn til voksenhet. Trene, instruere og lære (lydighet) å følge instrukser.

Ordet «formaning» – nouthesia – betyr :  A undervise, påminne og advare. Moralsk og rettledende instruksjon når det gjelder  forholdet til Gud og oppførsel.

Paideia legger vekt på handling, mens nouthesia legger vekt på ordet.

Oppmuntring

Hvordan du sier en ting er ofte avgjørende for resultatet.

Blir det sagt på en positiv måte vil du kunne oppnå den ønskede responsen, men blir det sagt på en negativ måte vil det kunne resultere i det motsatte.

Når du sier til et barn at han eller hun er flink til å gjøre en ting, blir det fornøyd og vil neste gang prøve å gjøre det enda bedre.

Men hvis du gir uttrykk for din misnøye, vil det kunne bli til at han eller hun begynner å tro at det ikke kan bli flink til det og at det gir opp.

Derfor vil jeg anbefale at du bruker oppmuntring bevisst for å gi barnet ditt selvbevissthet, og du vil oppdage at det vil trives og vokse med oppgavene.

Godteri

Alle barn er glad i godteri, og de gjør gjerne litt ekstra for å få noen.

La det bli noe som de ikke får hver dag, men som de kan se frem til ved bestemte anledninger f.e. lørdagskos, bursdager, eller andre anledninger. For mye godteri vil gjerne resultere i bortskjemthet og i dårlige tenner, og på sikt i lathet , fedme og misfornøydhet.

For lite godteri kan resultere i uærlighet og tyveri i ditt eget hjem fra det som står i skapet. Det kan føre til nasking og uærlighet også på andre områder.

Men i en familie som ikke har råd til å kjøpe så mye godteri, men som lærer barna sine de riktige verdiene, kan det føre til at barna blir ivrige etter å gjøre små jobber for naboer og kjente, slik at de kan få noe godt eller kjøpe seg litt godteri for det de tjener på denne måten.

Du kan gjerne bruke godteri som påskjønnelse innimellom, og som gevinster ved spill og konkurranser i passe porsjoner, men lær barna at godteri er noe for spesielle anledninger.

Husk på at mye vil ha mer. Jo flere godteri et barn får, jo mere vil det ha !

SAMMENDRAG

– Barn må kunne stole på deg.  La et Ja være Ja, og et Nei være Nei !!

– Far og Mor må stå i enhet

– Ikke la deg styre av barnet ditt eller av omstendighetene

– Husk at det er foreldrene som skal bestemme

– Barn trenger både ros og ris i passe porsjoner

– Oppmuntring gir som regel gode resultater

 

o  0  o

 

VÆR  ET  GODT  EKSEMPEL

Barn lærer av eksempler

Gud har gjort det slik at vi mennesker lærer av de eksempler vi ser.

Barna lærer av det de ser foreldrene gjøre, ikke først og fremst av det de sier at barnet skal gjøre.

Derfor er det så viktig at det er samsvar mellom liv og lære !

Vil du lære barna å gå over gaten på fotgjengerfeltet, så kan du ikke selv gå over gaten hvor som helst.

Riktignok skal det være forskjell mellom barn og voksne på visse områder, men i slike elementære ting må vi være gode eksempler selv.

Fra gammelt av ser vi mange eksempler på at f.eks.  et yrke går over fra far til sønn. Når faren var bonde, var det nærmest en selvfølge at den eldste sønnen skulle overta gården når den tiden kom at faren ønsket å overgi ansvaret.

Sønnen hadde da vært med på alt som skal gjøres på gården i en god del år, og kunne overta uten alt for store problemer. Farens eksempel og hans forklaringer hadde lært ham det aller meste.

På samme måte var det med fiskeryrke, snekkere, jegere og byggmestere, osv. Yrker gikk over fra far til sønn på en naturlig måte ved at sønnen lærte av farens eksempel og alt det han lærte ham underveis.

Eksemplets makt kan vi se mange konkrete eksempler på også  idag.

Det er f.e. mange gode fotballspillere som har sønner eller også døtre som går i samme fotspor, og det er mange mødre, som er glad  i å lage mat, som får døtre og  sønner, som også blir det.

Det smitter over når man har glede i noe og ønsker å gi barna del i det.

Men baksiden av medaljen er at eksempler kan også være negative.

Det finnes sønner som har blitt alkoholikere fordi faren deres var det, og mange av dem til tross for at de har opplevet alle de negative konsekvenser dette hadde for familien.

Men hvis du er et godt eksempel for barna dine på mange områder, så er mye av barneoppdragelsen på rett kjøl.

Husk på at et enslig eksempel ikke er godt nok. Barn trenger å se det om og om igjen for at det skal feste seg og bli en måte å gjøre det på , for dem.

Så  hold ut til du ser at det har blitt naturlig for barna dine å gjøre noe på det måten som du har lært dem.

Så og høste.

Et av de viktigste åndelige prinsipper er, at det du sår det vil du høste . ( Gal. 6, 7-8 ).

Og det gjelder i aller høyeste grad dine barn.

Sår du godhet og tålmodighet, så vil du høste godhet og tålmodighet hos dine barn.

Men sår du avvisning og irritasjon, så vil du høste det også.

Selv om et barn selvsagt har medfødte arveegenskaper, så vil det du sår i det, få en stor betydning i dets liv, og forme mye av dets måte å være på.

Derfor er det så viktig å være et godt eksempel, for da sår du det du ønsker å høste.

BARN

–   som er vant til spydighet , lærer å bli usikre

–   som er vant til kritikk, lærer seg å fordømme.

–   som er vant til mistillit, lærer seg å fare med fusk.

–   som er vant til motvilje, lærer seg å hate.

BARN

–   som er vant til hengivenhet, lærer å bli glad i andre.

–   som er vant til oppmuntring, lærer å vise tillit.

–   som er vant til oppriktighet, lærer å skjelne sannhet fra løgn.

–   som er vant til ros, lærer å påskjønne andre.

–   som er vant til hjelpsomhet, lærer å vise omtanke.

–   som er vant til lesning, lærer seg å tenke.

–   som er vant til tålmodighet, lærer å vise forståelse.

–   som er vant til lykke, vil finne kjærlighet og skjønnhet.

Dorothy Law Nolte, oversatt av André Bjerke.

Man kan ikke gi videre det man ikke har selv !

Nettopp fordi barna lærer det meste av det de ser andre gjøre, er det slik at de ikke kan lære av deg det du ikke har selv. Og når du ikke har det, er det naturlig at du heller ikke vil være opptatt av å lære det videre til dine barn.

Derfor er det så bra  at man er to om oppdragelsen av barna.

Vi utfyller hverandre !  Og det som ikke du har , har din ektefelle sannsynligvis.

Og det dere ikke har,  noen av dere, kan barna lære av andre, hvis dere er bevisst på det og legger til rette for det.

Lær dem å strekke seg litt utover det de har lyst til !

Min far lærte meg å ikke gi opp en sak før man var fornøyd og det innebær som regel å gå litt lenger enn det man hadde lyst til.

F.e

–  når jeg jogget, lærte jeg å løpe 30 skritt til,  hver gang jeg hadde lyst til å ta en pause.–  når jeg hold på med push-ups, tok jeg 5 stk. til,  når jeg hadde lyst å avslutte.

Dette kan det bli sport i, som resulterer i at man for hver gang når litt lenger enn forrige gang.

Man kan praktisere det i mange forskjellige situasjoner,

–  når man studerer , å bestemme seg for å lese en halv time til når man har lyst til å lukke bøkene.

–  eller å bestemme seg for å jobbe en time til når man ønsker å slutte, spesielt når man holder på med en kjedelig jobb. Dette kan bli til en livsstil og da lærer man seg å sette seg mål og lærer  utholdenhet. Og det er et godt prinsipp å lære videre til dine barn.

Barn lærer av å gjøre ting selv  og « Øvelse gjør mester»

Lær dem å sette seg mål, da vil de lære seg å gjøre det de har bestemt seg for – ikke det de har lyst til .

Min yngste sønn ønsket å slå meg i «håndbak» og derfor bestemte han seg for å øve opp armmusklene sine. Hver dag la han seg på ryggen på kjøkkengulvet under spisebordet og trakk  seg opp i bordkanten til han støtte med hodet opp mot bordplaten.

Hver dag klarte han noen flere ganger og på den måten ble han mye sterkere i armene.

Han var 14 den gangen, så han klarte nok ikke å øve seg opp til å slå meg, men jeg tror at han etterhvert klarte å slå de fleste av kameratene sine.

Og en dag vil han helt sikkert slå meg også.

Arbeidslyst

Vi trenger å lære dem arbeidslyst.

Gleden av å oppnå noe, gleden av å ha gjort en jobb.

Se på resultatet og kjenne tilfredsstillelsen.

Her er et godt eksempel den viktigste motivasjonen.

En arbeidsom far og/eller mor vil få arbeidsomme barn  hvis de har evnen til å lære dem opp og gi videre det de selv har tilegnet seg, sannsynligvis ved å følge deres foreldres eksempel.

Her er det viktig at man lærer opp barna ved å vise dem hvordan en ting skal gjøres og så la dem gjøre det selv. ( Joh. 5,  19-20 ).

La dem feile litt til å begynne med. Ta den tiden det tar for å få dem igang og gi dem ros underveis til de klarer seg selv. Her er det viktig med tålmodighet for at barna skal  mestre det og bli fornøyd med det de har gjort.

Ros dem for det resultatet som man kan forvente på deres alder, og forvent bedre produkter etterhvert som de blir eldre.

Ved å rose og oppmuntre, men også rette på det som ikke er bra nok enda, vil det vokse frem en skaperglede som kan bli en kilde til mye godt i tiden som ligger foran dem.

Faren skal ønske at sønnen blir flinkere enn han selv , gå forbi ham på område etter område.Da gjør han det han er skapt til å gjøre. Og det gjelder selvsagt likeledes for moren og datteren.

Dette prinsippet kan ødelegges av stolthet og selvopptatthet og derfor er det viktig at faren er seg bevisst at det er én av hans oppgaver, som Gud har pålagt ham.

La sønnen din etterhvert slå deg i sjakk eller i håndbak og gled deg over det.

Orden og oversikt

Vi må lære dem orden – fra de er små !

–  Lær dem at det er mye koseligere når det er orden rundt omkring.

–  Lær dem at det er mye lettere å finne saker og ting når alt ligger på en fast plass.

–  Lær dem å rydde opp etter seg, og rydde opp det man er ferdig med, før man begynner med noe nytt.

Når det gjelder ordensans kan noe av det være medfødt, men mye må barn lære av sine foreldre.

Og denne prosessen skal gjerne begynne allerede når de begynner å krabbe på gulvet.

Lær dem å rydde bort leker når de er ferdig med det.

La det bli sport i det og la det bli en selvfølge og gjerne lystbetont.

Gi dem ros når de gjør det bra  og gjør det konsekvent.

Begynn fra de er små, og til å begynne med,  gjør det for dem , men slik at de forstår hva du gjør. Etter hvert kan de hjelpe deg. Gjør det ordentlig, alt på sin plass.

Hjelp dem til å finne faste plasser for alle leker, klær , etc.

Ikke gi deg før alt er på plass når det er tid til å rydde.

Når de blir litt større kan de gjøre det selv mens du ser på og hjelper til, og så enda senere skal de ta ansvar for det selv. Da er det viktig at du følger opp og ser etter at det gjøres riktig, rette på det med en kjærlig hånd til de gjør det riktig og til de gjør det av seg selv.

SAMMENDRAG

–  Barn lærer av eksempler

–  Det du sår det vil du også høste

–  Man kan ikke gi videre det man ikke har selv

–  Lær dem å strekke seg litt utover det de har lyst til

–  Barn lærer av å gjøre ting selv

–  Vi må lære dem orden fra de er små

 

                                                                    o 0 o

 

DE  FØRSTE   ÅRENE

Den første tiden, når barnet ditt ikke har lært å snakke enda, har det ikke noen annen måte å kommunisere på enn å gråte. Det er den måten et lite barn har fått for å fortelle Mamma og Pappa at det er et behov som ikke er dekket.

Det er foreldrenes oppgave å finne ut hva som er galt, og hjelpe det med å rette på det.

Etterhvert vil du lære deg hvordan barnet ditt reagerer når det er sulten, trenger en ren bleie eller noe annet, men la det bli en kjærlig leting etter hvorfor det gråter, og pass deg for at det ikke slipper inn noen form for irriterthet eller sinne, selv om du blir vekket midt på natten flere ganger etter hverandre. Og da er det godt å være to om det.

Hvis du hjelper barnet ditt å løse disse små problemene gang etter gang på en god måte, vil det ganske fort komme inn i en fast og regelmessig gjenge, hvor du vet hva som er årsaken til at det gråter, ganske fort.

De mest vanlige årsaker er følgende :

  1. Barnet ditt er sulten

Det er som regel årsak nr. 1 , og det behovet er ikke vanskelig å oppdage og gjøre noe med.

Men her er fallgruber som du må være oppmerksom på.

Det er viktig å komme inn i en regelmessig daginndeling på alle områder etterhvert, og det første halvåret er det stell, måltider og sovetider som må komme i gjenget.

Hvis man bare er opptatt av å gi ditt barn mat så snart det begynner å gråte, er man fort på en gal vei, hvor barnet overtar styringen og lærer seg at det bare behøver å begynne å gråte for å få sin vilje.

Det er en farlig vei, som fort fører til bortskjemthet og mange dårlige vaner.

Husk at det er dere som er foreldrene som skal lære barnet  ALT, fra det minste til de litt mer avanserte tingene etterhvert.

Når det gjelder måltidene må man prøve å komme inn i en fast rytme så fort det er mulig på en naturlig måte.

Ikke la det gå for lenge til man er kommet dit, men det er heller ikke bra å presse det gjennom for fort. En god døgnrytme forebygger mange problemer de første årene, og er også viktig for senere.

Til å begynne med kanskje 8 måltider i døgnet, ganske fort ned til 7, og etterhvert 6 og 5 og til slutt 4 måltider om dagen : frokost, formiddags, middag og kveldsmat.

Når det gjelder selve måltidet, vil jeg anbefale å stelle, skifte bleier før måltidet begynner, for da kan man legge barnet til å sove igjen når det har spist ferdig og er søvnig.

Hvis barnet gråter fordi det er sulten, og det ikke slutter å gråte når du tar det opp for å stelle det, prøv å trøste det mens du skifter bleien, og hvis det ikke hjelper, fremskynd måltidet om du kan, men som regel vil det roe seg når det blir lagt på stellebordet.

Det er også avhengig av om det er blitt glad i å bli stelt, og det er noe som det vil bli glad i, hvis du gjør det til en kosestund, med litt kos og klem og lek etterhvert.

Det er viktig at også Faren steller barnet sitt ganske ofte de første årene. Det er disse fellesstundene som skaper den intimiteten og samhørigheten som er så viktig for barnet ditt, og for det forholdet du ønsker å ha til det under oppveksten.

  1. Barnet ditt trenger en ren bleie

Som regel kan man gjøre det i sammenheng med måltidet, som vi har snakket om allerede, men noen ganger er det nødvendig med en ren bleie mellom måltidene, f.e. når det har veldig løs avføring eller det har blitt våt rett etter siste måltid, eller hvis det har blitt sår i stumpen og det gjør vondt. Riktig smøring er viktig for å unngå det.

  1. Noen ganger kan det være andre ting som er årsaken til at det gråter

f.e. – at bleien ikke sitter bra eller at det er noe som stikker.

– at det er en rap som ikke har kommet ut enda.

– at det er maveknip som gjør vondt.

– eller at barnet ditt rett og slett trenger litt kos og varme hos Mamma eller Pappa.

La det bli sport i det å finne frem til det som er i veien, ikke bli redd eller oppkavet,  men undersøk de forskjellige muligheter med kjærlighet og du vil oppleve at du finner ut av det. Og hvis det ikke lykkes kan man be og da kan Den Hellige Ånd vise deg hva som er i veien.

Etterhvert som barnet ditt vokser til og det begynner å snakke, vil det kunne fortelle deg når det har behov for noe.

Men det fortsetter å gråte av og til, men nå ikke lenger bare fordi det er sulten eller er vått i buksen, men det kan være lei seg for noe, har slått seg og har vondt, eller fordi det er skremt av noe og er redd, og da trenger det trygghet og trøst.

Men det finnes også barn som gråter for å få sin vilje i en sak. Da er det om å gjøre å få det avslørt, og lære det at det ikke vil hjelpe til for å få sin vilje.

Vær oppmerksom på at dette kan begynne ganske tidlig og utvikle seg til «tvingende gråt», hvis ikke det blir stoppet i tide.

En god måte å stoppe det på, er å la dem forstå at de oppnår akkurat det motsatte av det de ønsker hvis de bruker den metoden. Og da er det sak å stå ved det.

Vi må lære dem å leke

Når barna har begynt å gå, starter en meget koselig men også aktiv periode for foreldrene. Det er nå de tar til seg lærdom meget raskt og da er det viktig at de lærer det som er riktig.

På den alderen, (1-2 år), vil de utforske alt de ser og kan få tak i, og de trenger noen som passer på dem hele tiden.

Gjør det lettere for dere begge og sørg for at de fleste av gjenstandene, de ikke bør ta på,  blir flyttet til et sted de ikke kan nå. Da behøver du ikke å redde noe så mange ganger, og barnet ditt får ikke hele tiden høre «Nei, det er ikke lov».

Sørg for at de har nok å leke med og lær dem hvordan de kan leke med ting.

Da er det bra om Pappa legger seg på gulvet og lærer sønnen sin å bygge et slott eller en garasje. Da kan han oppøve barnets interesse til å bygge noe ordentlig etterhvert. Ikke bare kaste klossene bort og rote det til.

En slik interesse til å bygge noe, kan være medfødt, men det trenges å bli utviklet under ledelse, for at den kan blomstre opp på riktig måte.

Når man leker med småbarn, vil man oppdage at noen av dem kan leke lenge med de samme lekene, mens noen av dem blir fort lei av det og vil finne på noe nytt hele tiden.

Da kan vi hjelpe dem ved å komme dem i forkjøp, før noe blir kjedelig eller leit og før følelsene kan ta overhånd :

–  ved å vise dem noe annet de kan gjøre med samme lekene,

–  eller ved å prøve å gjøre det mer spennende.

Og noen ganger må man lede barnet til å holde på litt lenger, for å lære det tålmodighet.

Hvis han holder på å bygge, vis ham andre måter å gjøre det på eller gi ham noen biler som kan kjøre inn i garasjen dere har bygget, osv.

Det er viktig at en lek blir avsluttet mens den er god, da blir man glad i den.

SAMMENDRAG

  1. Finn ut hvorfor barnet ditt gråter

 

  1. Husk på at det er foreldrene som skal lære barnet alt den første tiden

 

  1. Vi må lære dem å leke

 

  1. Det er viktig at leken blir avsluttet mens den er god !

  

o  0  o

 

FRA  2 ÅR  TIL  DE  BEGYNNER  PÅ  SKOLEN

Grunnholdninger

De fleste av grunnholdningene som du ønsker å lære dine barn, læres i årene før de begynner på skolen.

Og hvis barnet ditt går i barnehaven, må du passe på at det der ikke lærer noe som er stikk imot de verdiene du står for, og som du vil at barna dine skal lære.

Da er det påkrevet at du er nøye med å legge merke til tegn at noe er på galt spor, og stoppe det umiddelbart med kjærlig hånd.

Når barn er sammen med andre barn og voksne mesteparten av dagen, har det lett for å slippe inn uønsket lærdom på grunn av det de opplever gjennom dagen og andre barns reaksjoner.

Og da må vi skape motvekt i den tiden vi er hjemme sammen med dem, selv om vi er sliten etter arbeidsdagen. Da trenger vi å være sammen med barna våre og benytte anledninger til å lære dem de riktige verdiene før de skal legge seg.

Akkurat den tiden fra de hentes i barnehagen til de skal legge seg om kvelden, og lørdager, søndager og andre fridager er da avgjørende for deres fremtid når det gjelder å lære dem de grunnleggende og riktige holdninger.

Som f.e.:

–  at ærlighet varer lengst.

–  at det er bedre å gi enn å få.

–  at det er bedre å få enn å forlange.

–  at det er bedre å vente på sin tur enn å presse seg frem.

–  at det er bedre å la andre få først enn å ta selv.

–  at det er bedre å gjøre som de voksne sier enn å være egenrådig.

–  at det er bedre å være god mot andre enn å være slem.

–  at det er bedre å ikke gå over grensene enn å være ulydig.

–  at det er bedre å ti stille enn å si noe stygt.

–  og at det man sår, det høster man, uansett hva det er !!

Åpenhet og fortrolighet

Den beste veien for å forhindre adskillelse mellom deg og barna dine er åpenhet og fortrolighet.

Når du bygger et forhold hvor dine barn blir vant til å fortelle deg alt de opplever, deler alt med deg og ønsker ikke å holde noe skjult, da vil de bli istand til å stå imot fristelsene når de kommer, om å skjule ting for deg og drive med ting som de innerst inne vet at du ikke vil kunne godkjenne.

Disse fristelser kommer gjerne i kontakt med nabobarn og andre barn i barnehagen, og det begynner gjerne med en liten hemmelighet, en liten løgn, men den kan fort føre til mer alvorlige ting ( Jak. 1, 13-16 ), hvis et barn ikke har blitt vant til å være åpen om alle ting.

Fellesskap med Jesus gjør det naturlig å leve i ærlighet og fortrolighet, og man unngår mange av fiendens snarer i barnas forhold til deg.

Lær dem at selv en liten usannhet eller løgn må gjøres opp ved bekjennelse og tilgivelse.

Blir den liggende på samvittigheten, blir den et hinder for fortroligheten og kan medføre flere usannheter og større avstand mellom dere.

Bare ærlighet til i de minste detaljer holder veien åpen for alt det gode Gud ønsker at du skal oppleve sammen med dine barn.

Samvittigheten kan sammenlignes med et filter som går tett når man gjør noe som ikke er etter Guds vilje, og kan bare renses når du selv ønsker å fjerne det som stenger for strømmen, ved bekjennelse og tilgivelse.

Dette må barna lære fra de er små, og de må hjelpes til å fjerne enhver ulumskhet som forurenser, og som kan føre til forherdelse av samvittigheten, og stenger for livet med Gud.

Når fortroligheten er tilstede, vil barna dine ønske å fortelle deg alt de opplever i barnehagen og sammen med andre.

Da er det veldig viktig at de får et åpent øre og merker at du gjerne vil høre alt, og gi dine kommentarer som kan hjelpe dem til de riktige tanker og reaksjoner i enhver situasjon.

Det er i slike små dagligdagse situasjoner karakteren blir bygget !!

–  Vennskap fremfor fiendskap,

–  Ærlighet fremfor løgn,

–  Ydmykhet fremfor stolthet,

–  Godhet fremfor avvisning,

–  Omsorg for andre fremfor egoisme.

Disse tingene som er avgjørende for deres videre liv, er lettere å forstå for dem, når det er lagt et grunnlag av Guds Ord i deres liv fra de var små.

Men også barn som ikke har fått et slikt fundament vil kunne lære å leve etter Guds Ord, hvis de får den riktige veiledning.

Barn er skapt til å kunne lære nærmest hva som helst, hvis de får det servert på en kjærlig og klok måte, og derfor er det så viktig at det de får servert er den riktige maten !Mange barn har blitt lært opp til gale ting dessverre.

Barnas tid

Det er bedre å lese en håndplukket god bok for dem etter middagen enn å la dem sitte foran TV, mens du slapper av med en kaffekopp og avisen. Det kan man gjøre senere.

La denne tiden være barnas tid, og la dem fortelle alt de har opplevet gjennom dagen. Da kan du plukke opp de tingene som du merker skurrer litt. Benytt anledningen til å la dem fortelle om slike ting og styr deres tanker i riktig retning, for at ikke gale tankebygninger kan feste seg i deres sinn.

Det er i den spe begynnelsen at tanker lettest kan bli rettet på ( 2. Kor. 10,5 ), og bli forandret til det som er riktig. Senere når de har festet seg er det mye vanskeligere.

Denne kostbare tiden før barna skal legge seg bør også benyttes til å gi dem Guds Ord, enten i sofakroken eller på sengekanten. Det siste som et barn tar til seg av inntrykk og lærdom før det sovner, fester seg bedre enn mye annet. La det være en fortrolig stund, noen rolige minutter med samtale om noe godt, en bønn til Gud for andre og seg selv, en stund som skaper fred før det skal sovne.

For tidlig eller for sent ?

Noen ganger må vi si at de må vente med noe til de blir litt større, og for å konkretisere det litt mer kan vi i visse situasjoner love dem at de kan få lov til det når de blir ett eller 2 år eldre, for da vil de være stor nok.

Da kan det bli til noe som de gleder seg til akkurat som det å bli stor nok til å begynne på skolen.

Men det motsatte er like viktig, det at man sier at nå er de gammel nok til å gjøre visse ting selv.

Slike ting er ofte lystbetont og noen barn vil gjerne i det lengste at du skal hjelpe dem med å rydde lekene eller re sengen deres. Men på et visst tidspunkt bør man forlange at de tar ansvaret for det selv, og da må man se etter at de gjør det ordentlig.

La dem forstå at nå er de blitt store nok til å klare det alene, og la det bli til et fremskritt og ikke til en ny plikt som er kjedelig.

Lommepenger, uke- eller månedslønn

På hvilket tidspunkt man skal begynne å gi barna lommepenger bør være avhengig av hvor motivert de er for å påta seg visse plikter i huset, som de kan få litt betaling for i form av lommepenger, og om de vil kunne klare å forvalte disse pengene med litt hjelp av foreldrene.

Det kan være når de begynner på skolen eller litt tidligere, eller også noe senere.

La det være en liten sum til å begynne med og la det vokse langsomt ettersom de blir større og de kan utføre større oppgaver.

Ikke la det som vennene deres får av sine foreldre være avgjørende for hvor mye du gir dem, men la det stå i forhold til alderen og innsatsviljen.

Sparing

Noen barn er flinke til å spare uten at de behøver å bli opplært til det, mens andre bruker pengene samme dag de har fått dem, hvis de har anledning til det.

Man trenger visdom til å lede begge disse til en riktig måte å forvalte pengene på, uten at de blir gniere eller sløser dem bort.

Det er bra om man benytter anledningen til å lære dem å spare til noe som er litt større. La dem få eller lage selv en sparebøsse, og lær dem gleden av å spare – se at det blir mer og mer.

Hjelp dem til å sette seg mål som er mulig å oppnå, og oppmuntre dem til å spare ved å gi dem muligheter til å gjøre små jobber som de kan tjene en liten sum penger på.

Til å begynne med skal målet ikke ligge for langt frem i tiden, for at det ikke skal ta for lang tid å oppnå det, men etter hvert som barnet blir større og klarer å spare til forskjellige ting, kan man legge listen høyere og la dem sette seg større mål.

Slik sparing er veldig sunt, men pass på at det heller ikke får for stor plass i barnets liv og fører til gjerrighet.

Lær dem å gi

En meget viktig oppgave er å lære barna å gi , og fra hjerte !!

Noen har dette i seg fra fødselen, men også den gaven skal utvikles på en riktig måte.

Barn har ofte trang til å holde fast på det de eier.

Fra ganske ung alder hører man dem ofte si : det er mitt !, når de leker med andre barn.

Da har vi en viktig oppgave : å lære dem at det er bedre å gi eller å dele med andre enn å holde det for seg selv. Og ved å gi til andre med glede, så vil man få enda mer tilbake, i form av en god følelse inn i seg, koselige gjensvar og at på til gaver fra andre innimellom.

Vi kan lære barn å bli glad i å gi på mange forskjellige måter, f.e.:

– ved å gi til gode formål på en bevisst måte i samråd med familien.

– ved å ha et fadderbarn som man støtter regelmessig, og som barna kan ta aktiv del i.

– ved å gi gaver og ting til andre, som har bruk for det, på en slik måte at barna lærer å bli glad i det.

Beskyt barnet ditt mot frykt !

Jeg skal aldri glemme hvordan min Mamma hjalp meg til å ikke være redd for uvær.

Da jeg var 4 eller 5år, var det en gang at det lynte og tordnet skikkelig. Da tok hun meg i sine armer foran vinduet og sammen så vi på lynet som vi kunne se et stykke unna. Hun snakket rolig og forklarte at det ikke var farlig fordi vi hadde en lynavleder på taket og da kunne det ikke skje noe galt med oss.

Etter den gangen har jeg aldri vært redd for uvær, men vi lærte også at vi skulle ta visse forhåndsregler i slike tilfeller.

Frykt kan være årsaken til mye vondt. Når barn blir redde, gjør de ting som de ellers ikke ville ha gjort. Det kan skape sår og traumaer som kan bli innfallsporter til mange  negative tanker og resultere i uønskede reaksjoner og holdninger.

Derfor er det så viktig at vi lærer barna å stole på Gud. Han vil hjelpe oss med alt som er vanskelig i alle situasjoner.

Lær dem å elske andre og å ha respekt for dem

«Du skal elske din neste som deg selv « (Matt. 22, 39).

Vi må lære dem å elske andre :

– Å gi til andre eller å dele med andre

– Å tenke på andre

– Å leke med andre barnehagen

– Å akseptere andre barn og godta dem

– Å bli venner med andre barnehagen

Husk på at de først og fremst lærer av gode eksempler !

Den gyldne regel :

«Alt dere vil at menneskene skal gjøre mot dere, gjør det også mot dem»  (Matt. 7, 12).

Ønsker du at andre skal være snill mot deg, må du begynne med å være snill mot andre mennesker.  Ikke bare mot dem som du ønsker skal være snill mot deg, men mot alle mennesker.

Det er en holdning man tilegner seg, som kan bli en måte å være på.

Og det er ingen tvil om at du vil erfare at andre mennesker vil bli snille mot deg, fordi

«Det et menneske sår, det skal han også høste « (Gal. 6, 7).

Det er én av de viktigste åndslover som barna trenger å lære  !

Den fungerer i alle situasjoner i livet.

Hvis man har for vane å kritisere andre, så vil man oppleve at man selv bli kritisert på mange måter.  Er man derimot opptatt av å legge ting til rette for at andre skal ha det godt, vil man selv oppleve mye godhet fra andre.

Derfor er det så viktig at man bevisst benytter anledninger til å lære barna dine at denne loven virker alltid og i mange forskjellige omstendigheter. Lær dem å være god mot andre, og de vil selv oppleve å bli behandlet med godhet rundt omkring.

Respekt for andre

Lær dem å ha respekt for andre. For eldre, for lærere og ledere og for det andre kjønn.

Det er en tendens i samfunnet idag å forlange at alle skal være like, og på én måte er det også riktig, for ovenfor Gud er vi alle sammen like.

Men samtidig er vi alle sammen også forskjellige, og det er f.eks. ikke riktig å behandle barn på samme måten som man behandler voksne.

Derfor skal vi lære barna å ha respekt for alle mennesker, uansett hvordan de er, om de er fattige eller rike, om de har høye stillinger eller ikke, om de er nordmenn eller utlendinger.

Og så kan man gjerne gjøre litt forskjell der hvor det er naturlig eller positivt.

Jeg lærte å la damene gå først og det har jeg praktisert bestandig selv om det idag ikke er så vanlig mer.  Damene setter pris på det, det kan du være sikker på !

SAMMENDRAG

–  Grunnholdninger lærer barna før skoletiden

–  Det man sår, høster man uansett hva det er

–  Åpenhet og fortrolighet er veien

–  Bruk lommepenger til å lære dem om verdier og arbeidsinnsats

–  Lær dem å spare og å bli glad i å gi !

–  Beskyt barnet mot frykt

–  Lær dem å elske andre og å ha respekt for dem

 

o  0  o

 

SKOLEALDEREN

Når barna begynner på skolen, begynner en ny og viktig epoke i deres liv. De fleste barn har store forventninger og det er fint. Men det bringer også nye utfordringer når det gjelder oppdragelsen.

De får mange nye mennesker å forholde seg til, som forteller dine barn mange forskjellige ting.

Mye av det er bra, men ikke alt, og for de som har et nært forhold til Jesus, kan det bli en del situasjoner hvor det er nødvendig å gripe inn for at barnet ditt ikke lærer noe som er galt.

Da er det viktig at du følger med på det ditt barn plukker opp i løpet av dagen.

Lær det å holde fast på det gode og å forkaste det som ikke er bra.

Venner

I denne fasen, etter skolestart, skal vi nøye følge med hvilke venner de får, og hvilke innflytelser som er bra og hvilke som er negative.

Du har mange muligheter til å styre hvem de kan bli venner med og hvem de helst ikke bør ha for mye kontakt med.

Bli kjent med foreldrene og bli en positiv bidragsyter til fellesskapet mellom elever, foreldre, lærere og nabofamilier.  Du kan være med å angi tonen på mange forskjellige måter, og være kilde til mye godt og til riktige holdninger som vil kunne bli tatt imot av mange andre.

Gud vil hjelpe deg å velge de riktige løsninger i de forskjellige situasjoner, og barna dine vil vokse i sitt forhold til Gud og Guds Ord, hvis du er åpen med dem om det som skjer, og hvorfor dere må velge disse løsningene, ut fra Guds Ord og fortrolige samtaler med Gud.

Åpent hus

Et viktig middel til å kunne beholde styringen av barnas utvikling er å sørge for at barna gjerne tar vennene sine med seg hjem for å lek, gjøre leksene sine, mm.

Dette kan du oppmuntre til på mange måter, f.eks. ved å finne på aktiviteter de kan gjøre sammen, bake kaker, snekre en fuglekasse, leke med en bilbane, og mye mer.

Skap et åpent hjem som vennene deres gjerne blir invitert til. Finn på koselige ting som kan bidra til dette, ha noe godt på lur til dem, gjør noe sammen med dem, foreslå morsomme gjøremål, og lær barna nye ting som de kan gjøre sammen.  Og prøv å unngå at det de helst gjør er å sette seg foran TV’n for å se på programmer eller filmer, eller for å holde på med dataspill.

Det kan bli slik at barna skal velge hvor det er morsomst å være for å leke sammen når de er ferdig på skolen, og da er det best at de ofte velger å dra hjem til deg.

Og det er mange ting vi kan gjøre for å stimulere barna til å holde på med sunne aktiviteter.  Man kan snekre en dukkestue eller noe annet som barna liker å leke med, og som de gjerne inviterer andre barn til å være med på.

Man kan lære jentene å sy dukkeklær eller andre ting som de kan leke med.  Leker, spill, uteaktiviteter og sport.  Lag et fotballmål til gutta, eller sett opp en basketballring.  Egentlig er det ingen grenser på hva man kan finne på for å aktivisere barna og for å skape et hjem som er åpent for alle.

TV

Det er mange fine programmer på TV, som er bra for barna, og som de kan lære mye av, f.eks. Programmer om dyr og naturen.

Men det er dessverre også mange programmer som ikke er bra i det hele tatt.

Vær nøye med å velge ut programmene du lar barna dine se på. Mye av ugresset som er sådd i barnas sinn har sitt opphav fra TV-programmer, som de ikke skulle ha sett på.

TV-titting bør begrenses til et avtalt maksimum pr. dag, som sørger for at barnet ditt ikke blir avhengig av det, og at det ikke tar tiden fra andre og bedre aktiviteter, så som utelek og sport, og inneaktiviteter som bygging med klosser eller Lego, eller modellbygging når de blir litt større, lesing, sying, strikking, og mye annet som barn vil bli glad i når foreldrene gjør det sammen med dem til å begynne med.

I den tid da jeg var lærer i en 7-klasse, gjorde vi på skolen en undersøkelse når det gjelder hvor mye tid barna så på TV eller holdt på med dataspill pr. dag over en bestemt periode.

Da jeg så resultatene, ble jeg skremt, og enda mer overbevist om at det har utviklet seg en kultur og en levemåte blant barn, som er ødeleggende for dem og for familiene, og som vil resultere i mange ulykkelige skjebner i tiden som kommer.  Vi ser konturene av det allerede idag i mange grufulle hendelser rundt omkring i verden.

Det er én av hovedoppgavene til oss som foreldre, å følge med på og passe på at våre barn ikke spiser mat som ikke er bra for dem.  Vi gjør det som en selvfølge når det gjelder vanlig mat, men det er enda viktigere når det gjelder åndelig mat (holdninger, reaksjoner i forhold til andre, tanker og ideer, og måter å være på ).

Kommunikasjon

Når vi snakker med barn, må vi være bevisst på hvilket nivå vi beveger oss på.  Vi må møte dem der hvor de er og det de kan forstå.  Da er det viktig at du ikke prøver å nå dem med et språk som er for barnslig for dem eller for voksent.

Prøv å finne det nivået de er på og muligens litt mer voksent enn det, fordi de skal lære, og det er bra å ha noe å strekke seg etter.  Når barn har én eller flere eldre søsken, utvikler de seg ofte på en raskere måte enn enebarn, fordi de lærer av søskene som er kommet litt lengre enn dem selv.

Men ikke bruk tenåringspråk til en fire-åring eller universitetsspråk til en ten-åring.

De vil ganske fort miste interessen for deg, fordi de ikke klarer å forstå det du sier.

Innta nytt land

I læringsprosessen er det avgjørende for fremdriften om barn lærer seg at de skal strekke seg litt fremover (oppover) for å komme videre.  De som ligger bakpå, sakter veldig fort akterut i forhold til jevnaldrende og det skaper fort mindreverdighets-følelser og frustasjoner.

Lær dem å ikke gi seg for fort når de holder på med noe som er vanskelig.  Lær dem å gå litt lenger enn det de har lyst til, til å bruke viljen sin til å nå et mål, og legge listen litt høyere etter hvert.  Jeg lærte meg å løpe 30 skritt lenger, hver gang jeg hadde lyst til å ta en pause, når jeg jogget.  Når du gjør det konsekvent, lærer du deg å sette nye mål, og strekke deg litt for hver dag.  Det er slike holdninger som er viktig for fremtiden.  Samtidig er det tider for å slappe av og ta det litt mer med ro.  Alt på sin tid.

Ikke sy puter under armene på dem

Lær dem å ta skrittene selv.  Ikke gjør det for dem.

Vis dem hvordan det skal gjøres og så la dem forsøke selv.

Slik som vi lærer dem å gå, med falle og stå opp igjen, er det med mange andre ting barn skal lære.

Min kone har sagt det til meg mange ganger : «La den gjøre det selv».

Når jeg snekret med én av mine sønner og det kriblet i meg å slå inn spikeren selv, så lærte jeg meg å la ham gjøre det, selv om det ble litt skakt, eller det endte med en vond finger. For de lærer mer av å gjøre det selv enn av å bli fortalt hvordan, uten å prøve seg.

Vi har så lett for å ville gjøre ting selv, fordi det går fortere og blir litt bedre, men når barna skal lære det, må vi ta oss tid til å la dem gjøre det, og risikere at det kanskje må gjøres om igjen.  Neste gang vil det bli bedre, og til slutt vil du kanskje oppleve at din sønn blir flinkere enn deg selv på visse områder.  Da kan du trøste deg med at du har vært en god læremester.

Vi skal også sørge for at det ikke blir for lett for barna !

Det skal være litt vanskelig, det stimulerer og tenner deres ønske om å klare ting selv.

Akkurat som når de skal lære å sykle.  Vi kan hjelpe dem til et viss punkt, men så må de klare det alene.  Det blir noen fall, men de lærer fort hvordan de skal holde seg på setet.

Det skader dem mer, hvis du er for forsiktig og ikke lar dem slippe til, fordi du er redd for at noe galt kan skje.

Sørg for en riktig balanse :

–   mellom faste gjøremål og kosestunder

–   mellom arbeid og fritid

–  mellom undervisning og selvstendig arbeid

–  mellom konsentrasjon og avslappende aktiviteter

Plikter

Visse oppgaver skal være plikter som er noe dere har avtalt og som de er ansvarlig for  og skal gjøre hver dag eller til faste tider.

F.eks.

–  å rydde lekene før middagen når de er små

og når de blir større :

–  å holde orden på rommet sitt, og

–  å re sengen sin hver dag før frokost

–  og kanskje noen andre oppgaver som de er i stand til å utføre og som vil være naturlig at de tar ansvar for, som f.eks.:

–  å stelle med ett eller flere dyr som dere har i familien

–  å hjelpe pappa eller mamma med oppvasken etter middagen

Men arbeidsoppgaver utover det, som du ber dem å utføre, kan man gjerne finne en måte å belønne på, som er passe i forhold til det som skal gjøres.

Benytt anledningen til å lære dem hvordan det skal gjøres, og til å rose dem når de gjør det på en riktig måte.

SAMMENDRAG

–  Det er viktig med gode venner

–  Skap et åpent hus hvor vennene gjerne kommer

–  Begrens TV-titting og sjekk programmene de ser på

–  Ha en god kommunikasjon med dine barnslig

–  Innta nytt land

–  Ikke sy puter under armene på dem

–  Det er bra om de har visse faste plikter i familiene

 

o 0 o

 

UNGDOMSTIDEN

Etterhvert som de vokser til skal barna settes over større ting, og vi skal stille større krav til dem , når det gjelder forståelse, lydighet og egen innsats.

Talenter

Gud har skapt oss og utstyrt oss med forskjellige gaver og talenter. ( 1.Kor. 12,

12-27 )

Vi må hjelpe dem å finne frem til det som Gud har lagt ned i dem  f.e. kreativitet, fantasi og andre talenter, på en naturlig måte.

Er det noe de ikke får til, til tross for mange forsøk, er det bra om vi overbeviser dem om at det er andre ting som de er veldig flinke til.

Vi må ikke tillate at nederlagsfølelser får for stor plass, for det kan fort vokse til mindreverdighets-problemer, som kan plage dem i mange år og hos noen livet ut.

La dem forstå ut fra Guds Ord at Gud har utrustet oss på forskjellige måter, fordi vi har forskjellige oppgaver som Han har planlagt for oss. Da vil de bli fornøyd og akseptere at de ikke kan mestre alt like bra.

Det er ikke minst viktig når de vokser opp og skal velge studieretning og utdannelse. Det er da ofte riktig å undersøke mulighetene på de områder man er flink til eller interessert i.

Tenårene

Når dine barn blir så store at de begynner å lengte etter å bli selvstendig på flere og flere områder, er det viktig at du beholder styringen i denne prosessen, og leder dem til å ta mer ansvar etter hvert på forskjellige områder. Den gode kontakten og fortroligheten med dine tenåringene er avgjørende for hvordan de vokser inn i riktige holdninger og syn på alle livets fasetter.

Fortsett med å oppmuntre dem til å fortelle deg om det de opplever på skolen og sammen med vennene sine. Vis interesse, spør dem om detaljer, og hjelp dem til å komme frem til de riktige konklusjonene.  Til hva som er rett og hva som er galt.

Hva de ikke kan være med på og hvordan de kan være med på å hjelpe vennene deres til å avsløre det som ikke er bra.

Ditt engasjement og kjærlig ledelse i denne fasen er avgjørende for det videre forhold til dine barn.  Har du for liten tid sammen med dem, og de ikke kan dele alt med deg, vil det fort kunne bli slik at kameratene blir deres nærmeste, og hvis noen av dem har lært seg gale ting som er spennende, vil det kunne få innvirkning på dem og medføre et gap i forhold til deg.  Ting de holder skjult, små løgn som ikke oppdages og holdninger som forandres i negativ retning.

Hvis du ikke oppdager dette i tide og snur det i riktig retning, kan det fort bli til noe som blir vanskelig å rette på.

Opprør

Opprør er noe som er veldig alvorlig og som kan bli begynnelsen til mye vondt. Det finnes flere eksempler i Bibelen om opprør, som f.e. Miriam, søsteren til Moses ( 4. Mos. 12 ), og Korak ( 4. Mos. 16 ). Det ble behandlet på en meget streng måte av Gud, nettopp fordi det er så alvorlig, og kan ødelegge så mye. Og det smitter og griper om seg.

Vi har så lett for å nedvurdere det og ta lett på det. Det har på en måte blitt akseptert at barn gjør opprør i oppveksten av og til, og at det hører med til ungdomsårene.

Men de aller fleste er ikke klar over at ved å godkjenne det, har vi åpnet for mange alvorlige forandringer i samfunnet, som har dreiet vårt land, og andre land, i en retning som er negativ på mange måter og som er direkte imot Guds måte, som Han har gitt oss i sitt Ord.

Mye av det vi ser i samfunnet idag av uenighet, diskusjoner, strid, skilsmisser, narkotikamisbruk, vold og mye mer, har begynt med uklok og ukjærlig behandling av barn og ungdom, som resulterte i innvendige sår, som dekkes over med stolthet, hardhet, opprør og mye vondt.

Derfor må opprør reageres på så fort du registrerer det, og den eneste medisin som kan hjelpe er rettferdighet og kjærlighet.

Når du merker at ditt barn reagerer på noe med opprør, må du sette deg ned med det og snakke ut om det. Få tak i årsaken, som ofte ligger hos deg selv, et ubetenksomt ord eller en ukjærlig reaksjon, som sårer barnet ditt, og som det reagerer på med et opprørsk svar eller handling for å forsvare seg. Men det kan også være noe som de rett og slett har lært fra andre barn i barnehagen eller på skolen.

Snakk ut om det !  La det forstå at det var feil det du gjorde, og be om tilgivelse for det. Da vil det kunne forstå at den måten det reagerte på også var feil, og da kan du hjelpe det til å be om tilgivelse for det også. Du vil oppdage at luften blir ren igjen, og at begge to blir lettet og glad for at det vonde ble borte.

Ef. 6, 4 :

«Og dere fedre : vekk ikke sinne hos barna deres, men oppdra dem med Herrens tukt og formaning.» ( Les også Kol. 3, 20-21 ).

Hvordan vekkes sinne ?

Ved å behandle barna på en uklok måte :

–  urettferdig,

–  utidig  ( velge galt tidspunkt ),

–  med irriterthet eller i sinne,

–  uten kjærlighet.

Gud sier her at vi skal oppdra våre barn med Herrens tukt og formaning, men vi skal ikke behandle dem uklokt og vekke sinne, som kan føre til opprør.

I den Amplified Bible står det slik i Ef. 6, 4 :

«Fathers, do not irritate and provoke your children to anger ( do not exasperate dem to resentment ), but rear dem ( tenderly ) in the training and discipline and the counsel and admonition of the Lord.»

Oversatt :

«Fedre, dere skal ikke irritere eller egge ( pirre ) deres barn, slik at de blir sinte ( terge dem til bitterhet ), men oppdra dem ( fremelske ) omsorgsfull, ved opplæring og oppøving i lydighet til rådene og formaningene fra Gud.»

Da vil det ikke bli noen grobunn for opprør !

Det betyr ikke at vi skal la dem gjøre det de har lyst på til enhver tid, for det kan være både godt og ondt. Men det betyr at vi skal lede dem med kjærlig hånd gjennom utfordringene fra dag til dag.

Husk på at opprør smitter !

Det kan være noen i nabolaget eller noen i klassen som er blitt veldig opprørsk, og da er det nødvendig å beskytte barnet mot denne innflytelsen på en klok måte.

Mye kan gjøres i bønn og ved å snakke med barna, og ved å la dem forstå at de som er opprørske ikke har det så bra inne i seg, og trenger hjelp.

Samfunnet

Nettopp fordi det er sluppet inn så mye opprør i samfunnet, som har smittet og ført til mye galt, er det så viktig for oss alle, og ikke minst for barna, å lære å underordne seg under de som er satt over oss, foreldre, lærere, ledere og myndighetene.

Guds Ord sier : «Hedre din far og din mor, …» – det innebærer at du skal høre på dem og gjøre det de sier – «så dine dager må bli mange i det landet Herren din Gud gir deg» – med andre ord : for at det skal gå deg vel i livet.

Dette er en viktig leveregel, som vil gi dine barn et viktig grunnlag for at de skal kunne bli lykkelig. La dem forstå at Gud har sagt det for deres del, for at de ikke skal slippe inn noe som ikke er godt, og som kan føre til negative følger for dem.

Vi har nok av eksempler på alvorlige konsekvenser som følge av opprør, rundt oss i verden.

Åpent eller stengt

Man merker fort om det du sier til noen, blir tatt imot eller om det blir avvist eller kanskje at det går inn i det ene øret og ut igjen av det andre.

Når du merker at det du ønsker å formidle av visdomsord ikke blir tatt imot, er det bedre å vente til du får en bedre anledning, hvor det er åpent for slike ord.

Fellesskap skaper åpenhet, og du vil merke at når du har godt fellesskap med ett eller flere av dine barn, er det åpent for læring.

Når dere sitter rundt middagsbordet, eller spiller et spill om kvelden, vil hjertene som oftest være åpen for et velrettet ord, som kan lære barna et viktig prinsipp eller lede deres tanker på en riktig vei.

Når du holder på å legge puzzlespill sammen med barna dine eller når du er på fisketur, vil det bli noen gyldne anledninger til å snakke om dypere ting, Guds prinsipper, erfaringer fra ditt eget liv og hvordan man skal forholde seg til andre mennesker f.e.

Slike stunder med fortrolighet, hvor du merker at de er åpne og tar imot, er gull verdt. Benytt dem og la deg lede av Den Hellige Ånd når du deler viktige ting med dine barn.

Det er spesielle anledninger med slikt fellesskap som jeg tenker tilbake på med glede og stor takknemlighet. Så som Julebaksten, når vi satt rundt kjøkkenbordet vårt ( det var stort ), og laget pepperkaker i desember, eller når vi jobbet i kjøkkenhaven sammen, hvor hver av barna hadde hver sin bit, eller når vi satt i den lille robåten vår og ventet på at torsken skulle bite.

Barna har like gode minner fra disse stundene, og det som ble sådd da, kan man være helt sikker på, ble sådd i god jord. De glemmer det ikke !

Ikke steng døren !

Når barna er åpne, ønsker å høre fra deg, eller stiller spørsmål, er det viktig at du ikke avviser dem.

Da må andre ting vente, og du må ta deg tid til å svare dem fra hjertet ditt det de trenger å høre.

Husk på at dette er din hovedoppgave i livet som far eller mor, og da må andre ting komme i annen rekke. Uansett om du har det travelt eller du er trett etter en lang dag, må du sette deg ned med dem og ta den tiden som er nødvendig for å svare dem til du merker at alt er i orden.

Ungdomskulturen

Den har dessverre utviklet seg i ond, dekadent og ødeleggende retning, og den sniker seg inn på våre barn, skritt for skritt, gjennom TV, filmer, sang og musikk, etc.

Derfor trenger vi :

–  å sette grenser for hvor mye de får lov å se på TV hver dag, og hvilke programmer.

Det betyr at du må sette deg inn i programmene de kan velge mellom. Det tar masse tid, vil du si !

Men det hører med til å oppdra barna dine, som er din hovedoppgave.

–  eller sette grenser for bruk av mobil.

–  eller hva slags musikk de får lov å høre på.

Anbefaling

–  Når du gir dine barn en teknologisk gave, skal du gi dem noen instrukser sammen med det.

f.e. hvor mye de kan bruke den hver dag og til hva, hvilke programmer, etc.

–  Mobiler kan også være farlige !

Mye galt kan begynne med en sms-konversasjon.

–  Internett må du ta kontroll over !

Hva de kan få lov til å gå inn på. Sett opp regler for hvor mye de kan bruke den, etc.

  1. Bill Gates tillater sine barn å bruke internett maksimum 45 minutter pr. dag !

Hvem eier mine barns hjerter ?

Er det ungdomskulturen, vennene deres eller noen av filmstjernene ?

Hvordan kan vi beholde deres hjerter ?

–  Ved å bruke tid sammen med dem, gjøre ting sammen, i naturen, hjemme, sammen med andre, invitere dem på ting, si gode ting til dem, sporte sammen og prate sammen.

Den som eier deres hjerte, har størst innflytelse på dem !

Jo mer de trekker seg bort fra deg, jo mer skal du prøve å vinne tilbake deres hjerter !

SAMMENDRAG

–  Gud har utstyrt oss med forskjellige talenter

–  De skal settes over større ting og lære å ta ansvar

–  Ikke la det bli grobunn for opprør

–  Benytt deg av anledningene når hjertene deres er åpne

–  Eier du barnas hjerte ?

 

                                                              o 0 o

 

TIL  SLUTT.

«Men størst av alt er kjærligheten « ,  1. Kor. 13, 13

Jeg vil avslutte med det jeg begynte med, og som er det aller viktigste. For alle Guds prinsipper og råd i forhold til barneoppdragelsen vil ikke virke til det beste uten at de er innhyllet i kjærlighet. ( 1.Kor. 13, 1 )

Og da menes det både kortsiktig og langsiktig kjærlighet.

Hvis det ligger til grunn vil barna kunne ta imot alt det vi har snakket om i disse kapitlene uten å gjøre opprør – fordi de vet at du vil deres beste og at du formidler det som er fra Gud til dem.

 

                                                                                            o  0  o